Om få år skal Indonesias regjering etter planen flytte til en splitter ny hovedstad på Borneo. De forlater en by som kan bli slukt av klimaendringene.
President Joko Widodo ser for seg byggingen av ny hovedstad som en slags mirakelkur for problemene som plager Jakarta. Byen vil redusere Jakartas befolkning og samtidig tillate landet å begynne på nytt, med en «bærekraftig storby» som har god tilgang til offentlig kommunikasjon, er godt integrert med nærmiljøet og ligger i et område som ikke plages av naturkatastrofer.
– Byggingen av en ny hovedstad er ikke bare flyttingen av statens kontorer. Målet er å bygge en smart ny by, sa Widodo før nasjonalforsamlingens godkjenning av planen i forrige uke.
Han ønsker at byen skal være konkurransedyktig internasjonalt.
– Vi skal bygge et nytt lokomotiv for å forandre Indonesia til en grønn økonomi basert på innovasjon og teknologi.
Kritikere
Planen har imidlertid sine kritikere. De er skeptiske til innvirkningen en splitter ny, utflytende storby på 2.560 kvadratkilometer på Borneo vil ha på naturen. Provinsen Kalimantan Timur huser orangutanger, leoparder og en rekke andre dyr og planter. I tillegg stilles det spørsmål ved å sette i gang med planer for 300 milliarder kroner midt i den globale pandemien.
– Det er minst tre grunnleggende problemer. Det er trusler mot vannsystemet og risikoer knyttet til klimaendringer, trusler mot flora og fauna i, og det er fare for forurensing og skader på miljøet, sier Dwi Sawung, som jobber for miljøorganisasjonen WALHI.
Halvparten bor på Java
Widodo foreslo først byen i 2019, og den har fått navnet Nusantara (øygruppe). Regjeringen planlegger å bygge nye kontorer og boliger fra grunnen. Det opprinnelige anslaget var at om lag 1,5 millioner byråkrater ville bli flyttet til byen som skal ligge 2.000 kilometer nordøst for Jakarta. De endelige tallene er foreløpig ikke kjent. Nusantara skal ligge nær byen Balikpapan med 700.000 innbyggere.
Indonesia ligger på mer enn 17.000 ulike øyer, men mer enn halvparten av de 270 millioner innbyggerne bor på øya Java, der Jakarta ligger. Selve byen huser ti millioner innbyggere, og ytterligere 30 millioner bor i storbyregionen.
Den raskest synkende byen
Jakarta er blitt beskrevet som den raskest synkende byen i verden, og det anslås at nær en tredel av byen kan ligge under vann i 2050. I hovedsak skyldes dette ukontrollert utvinning av grunnvann, men ved siden av dette stiger Javahavet på grunn av klimaendringene.
Ved siden av den synkende bebyggelsen, er både lufta og grunnvannet sterkt forurenset. Det er regelmessige oversvømmelser, og trafikkorkene koster økonomien nær 40 milliarder kroner i året.
Indonesia er langt fra første land som bygger ny hovedstad fra bunnen. Brasilia i Brasil, Islamabad i Pakistan og Naypyidaw i Myanmar er blant de mest kjente eksemplene på slike byer. I tillegg bygger Egypt en ny hovedstad nær Kairo, foreløpig uten navn.
Tungvektere i komiteen
Det er en rekke tungvektere i komiteen som styrer byggeprosjektet. Blant annet inneholder den Abu Dhabis kronprins Sheikh Mohammed bin Zayed Al Nahyan, direktøren for japanske Softbank, Masayoshi Son, og den tidligere britiske statsministeren Tony Blair.
Den indonesiske staten skal betale for 19 prosent av prosjektet. Resten skal finansieres gjennom offentlig-private samarbeid og direkte investeringer fra statlige og private selskap. Foreløpig opplyser den ansvarlige ministeren Basuki Hadimuljono at det er ryddet 561,8 kvadratkilometer jord for å bygge presidentpalasset, parlamentet og sentrale kontorer. I tillegg er det ryddet trasé for veier til andre byer i Kalimantan Timur.
Vil begynne flyttingen i 2024
Planen er å bygge det sentrale regjeringskvartalet innen 2024. Innen da skal 8.000 byråkrater og embetsmenn ha flyttet til den nye hovedstaden. Joko Widodo håper at presidentpalasset skal være ferdigstilt innen han forlater embetet samme år, sammen med innenriksdepartementet, utenriksdepartementet, forsvaret og administrasjonsdepartementet.
Hele prosjektet skal være ferdigstilt i 2045. Det er vanskelig å vite hva slags innvirkning flyttingen av hovedstaden vil ha på Jakarta og de gjenværende innbyggerne, og forskeren Agus Pambagio ved Universitetet i Indonesia ber om at antropologer studerer utviklingen.
– Det blir store sosiale endringer, både for byråkratene, samfunnet og de lokale innbyggerne, sier han.
(©NTB)
