Klima- og miljøminister Espen Barth Eide leder FNs femte miljøforsamling i Nairobi, som starter i dag.
KLD understreker at en av de viktigste målsetningene for Norge er å få i gang prosessen med en global avtale mot plastforurensing.
– FNs miljøforsamling staker ut kursen for det globale miljøarbeidet. Det er viktig at landene trekker sammen i felles retning og samarbeider for å løse de komplekse klima- og miljøutfordringene vi står ovenfor. Som president vil jeg jobbe for miljøtiltak som verden trenger. Vår klare ambisjon er å sikre at verden får en global avtale om plastforurensning, sier Espen Barth Eide.
– Vi håper på en historisk beslutning om å sette i gang mer forpliktende innsats mot plastforurensing under årets miljøforsamling i Nairobi, sier Barth Eide.
Ansvarliggjøring av plastprodusenter
Han presses fra flere hold for å få resultater. WWF Verdens naturfond la i forrige uke fram en ny rapport som viste at 90 prosent av de spurte (i 28 land) mener at en global plastavtale er viktig for å kunne håndtere plastforurensning effektivt. I tillegg ønsker 85 prosent at produsenter og forhandlere av plast skal holdes ansvarlig for reduksjon, gjenbruk og resirkulering av plastemballasje.
– Nå må Espen Barth Eide, som president, gjøre det han kan for at vi igangsetter arbeidet med å få på plass en ambisiøs og rettslig bindende plastavtale, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
«Å stanse naturkrisa handler om å bevare hele vårt livsgrunnlag»
Ingrid Rostad, ForUM.
– Folk krever handling
Andaur mener undersøkelsen taler sitt tydelige språk.
– Tallene viser tydelig at plastkrisen engasjerer som aldri før, og at folk verden over krever handling. For å vinne kampen mot et av verdens raskest voksende miljøproblemer er vi helt avhengige av internasjonalt samarbeid. Det haster derfor med en rettslig bindende global plastavtale som fører til reelle endringer, sier Andaur, som påpeker at det hvert år havner mellom åtte og tolv millioner plast i havet.
– Det er estimert at tallet kommer til å flerdobles til 29 millioner tonn per år innen 2040, hvis vi fortsetter som før. I dag er ingen land ansvarlige for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til å redusere forsøplingen. Møtet i Nairobi kan endre på dette, og blir derfor det viktigste noensinne i kampen mot plast på avveie, sier Andaur.
50-års markering i Stockholm
FNs miljøforsamling, United Nations Environment Assembly (UNEA), er det øverste organet i FN for miljøsaker. På grunn av pandemien har FNs femte miljøforsamling blitt utsatt og delt i to.
Den første delen ble holdt virtuelt i februar 2021. Den andre delen finner sted i Nairobi i Kenya fra 28. februar til 2. mars 2022. Forsamlingen er den femte i rekken. På grunn av oppdelingen har møtet fått tilnavnet «UNEA5.2».
Miljøforsamlingen i 2022 vil også markere 50-årsjubileet for FNs miljøprogram (UNEP), som ble etablert på Stockholmskonferansen i 1972. I tillegg skal Sverige være vertskap for 50-årsmarkeringen av selve Stockholmkonferansen i juni 2022.
– Handler om vårt livsgrunnlag
Også rådgiver ForUM, Ingrid Rostad, er klar i sine krav til hva møtet i Nairobi må munne ut i.
– Å stanse naturkrisa handler om å bevare hele vårt livsgrunnlag. Pandemien har bremset det internasjonale miljøarbeidet, men samtidig forsterket alvoret og vi forventer derfor at verdens land kommer til Nairobi med skyhøye ambisjoner og handlekraft. Dette møtet er rett og slett for viktig for tomme ord, sier Rostad, som også er til stede i Nairobi som global koordinator for sivilsamfunn på møtet.
Det som holdes opp som det store spørsmålet er hvordan forhandlingene om en bindende global plastavtale vil gå.
– Aldri før har det vært større grunn til håp for en internasjonal løsning på plastkrisen. Over 2,1 millioner mennesker har signert underskriftskampanjen til WWF internasjonalt, over 150 land støtter en plastavtale, og også næringslivet ønsker en avtale. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har en uttalt ambisjon om å bruke møtet til å «sikre at verden får en global plastavtale». For at en plastavtale faktisk skal stanse plastforsøplingen må avtalen bli rettslig bindende. Avtalen må også omfatte hele plastens livsløp, fra produksjon via bruk til krav om avfallshåndtering, sier Rostad.
