I fjor var det en nedgang i utslipp av klimagasser i Norge på 0,3 prosent. Det viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tallene tolkes som en flat utvikling, eller som en reell økning, litt etter hvem man spør. Men klimagassutslippene i Norge går ikke ned i takt med målsettingen for 2030, det går det an å slå fast.
– En nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling, sier seniorrådgiver i SSB, Trude Melby Bothner.
SSB-tallene viser at utslippene av klimagasser i Norge i fjor var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
SSB opplyser at det er viktig å understreke at tallene som omtales her er foreløpige. Det er vanlig at den totale endringen fra året før justeres opp eller ned med 0,5 prosentpoeng når de endelige tallene er klare.
– Er drittlei
– Jeg er dritt lei av at ingen regjering eller storting tar klimakrisa på alvor. Tallene fra SSB viser at klimagassutslippene reelt sett har økt det siste året, sier daglig leder i miljøstiftelsen Bellona, Hallstein Havåg (bildet over).
Uten en nedstengning av Hammerfest LNG, som nå er i full gang igjen, ville norske utslipp økt med nærmere én million tonn CO2 i 2021, ifølge Bellona.
– Reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning. Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen, og med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier Havåg.
Havåg mener at det haster mer enn noen sinne å komme i gang med politikk som virker.
– Regjeringen er nødt til å innse at det som gjøres ikke er nok. Norge må kutte nærmere 7 prosent, omtrent 3,5 millioner tonn CO2, årlig for å nå 2030-målet. Det er mulig, men det trengs kraftfulle grep, sier Havåg.
–Tempoet i elektrifiseringen av transport og annet fossilt forbruk må opp, og satsingen på karbonfangst og –lagring må utvides. Industrigruppen Prosess 21 har selv har identifisert 5 millioner tonn som kan fange og lagres i året, nå trenger vi støtteordninger for CO2-fangst og bygging av CO2-lager. Og fangst av CO2 på Hammerfest LNG bør iverksettes nå, sier Havåg.
– Tror flere føler seg lurt
– Jeg tror stadig flere velgere føler seg lurt, sier partileder Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne
– Arbeiderpartiet lovte å gjøre klima til rammen for all politikk. I stedet ser vi at de fortsetter å dele ut oljelisenser, sier nei til å droppe motorveier og at utslippene ligger på stedet hvil, sier MDG-lederen.
Rødt mener nedgangen på 0,3 prosent er en fadese for Solberg-regjeringen og deres klimapolitikk.
– Nå er det Støre-regjeringens tur, de har mye å bevise, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt.
– Utslippene står reelt sett på stedet hvil, og reddes inn av nedstengingen på Melkøya. Vi kan ikke se at regjeringen har lansert tiltak som faktisk kutter utslipp neste år. Det ene konkrete tiltaket de kom med for 2022, mer restaurering av myr, vil de nå kutte i, sier Marhaug.
– Går for sakte
Sveinung Rotevatn (V), som var klima- og miljøminister i Solberg-regjeringen, sier at det var forventet at enkelte utslipp gikk opp igjen etter pandemien, men at summen viser at trenden går riktig vei.
– Samtidig går det fremdeles for sakte, sier Rotevatn.
– Foreløpig har ikke regjeringen levert ett eneste nytt tiltak som vil kutte klimagassutslippene raskere, sier han.
Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2021 en nedgang på 4,5 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Endelige tall for klimagassutslipp publiseres i november.
(©NTB)
