Denne sommeren ligger an til å bli varmere enn gjennomsnittet i store deler av verden. Det er livsfarlig for mennesker som ikke har noe sted å bo.
Hundrevis av blå, grønne og grå telt er slått opp under den stekende sola i sentrum av Phoenix i Arizona. I den amerikanske ørkenbyen er livet særlig hardt for tusenvis av hjemløse når termometeret kryper godt over 40 grader.
Teltbyen har vokst seg særlig stor under pandemien, idet mange kastes ut av hjemmene sine og husleiene skyter i været. Hundrevis flere har havnet på gata, der det blir uhyggelig stille når været er på sitt varmeste midt på ettermiddagen. En hetebølge tidligere i måneden sendte temperaturen opp til 45,5 plussgrader – og de aller varmeste månedene ligger fortsatt foran dem. I fjor toppet varmen seg på 47,7 grader.
– På sommerstid er det ganske vanskelig å finne et kjølig sted å sove uten at politiet jager deg bort, sier hjemløse Chris Medlock.
På gata er han kjent som T-Bone, og bærer med seg alt han eier i en ryggsekk. Ofte slår han seg ned i en park eller ute i ørkenen for å unngå menneskemengdene. Nå er han på et suppekjøkken, der hjemløse går for å få litt tid i skyggen i tillegg til et gratis måltid.
– Om vennlige sjeler kunne tilbudt plass på sofaen sin, hadde flere kanskje overlevd, sier Medlock.
Klimaendringer bidrar til varmere sommere
I USA forårsaker varmen flere værrelaterte dødsfall enn orkaner, flom og tornadoer til sammen. Det blir anslått at ekstrem varme bidrar til rundt 1.500 dødsfall årlig i USA, og aktivister mener rundt halvparten av de døde er hjemløse.
Verre kan det bli: temperaturene stiger over hele verden på grunn av klimaendringene. Sammen med tørke bidrar dette til mer intense, mer hyppige og mer langvarige hetebølger. De siste sommerne har allerede vært blant de varmeste som er registrert. Denne sommeren ligger an til å bli varmere enn vanlig i størstedelen av verden, ifølge det siste anslaget fra klimaforskningsinstituttet ved Columbia University.
I fjor sommer rammet en hetebølge det vanligvis så tempererte nordvestlige USA. I hele delstaten Washington fant man døde hjemløse. I nabostaten Oregon drev myndighetene døgnåpne avkjølingssentre for første gang. Frivillige gikk med vann og saftis til hjemløse i storbyen Portland. Forskernes første analyser viste at det nærmest var utenkelig at denne hetebølgen ville skjedd uten menneskeskapte klimaendringer.
En firedel rammes av ekstrem varme
Problemet rammer over store deler av verden. Det samme klimaforskningsinstituttet anslo i fjor at om lag en firedel av verdens befolkning nå rammes av ekstrem varme – en tredobling sammenlignet med 40 år siden.
I april og mai rammet en hetebølge store deler av India og Pakistan, med temperaturer som nådde 50 grader enkelte steder. Landene har særlig mange hjemløse på grunn av boligmangel og utstrakt diskriminering.
Siden 2003 har land som Spania og Frankrike åpnet opp avkjølingssentre for eldre og hjemløse hver sommer. Det året var det en hetebølge som krevde 70.000 menneskeliv i Europa. I de varme månedene reiser kommunearbeidere rundt i byer som Madrid med is og vann. Likevel bidrar varmen til 1.300 dødsfall hvert år i Spania, de fleste av dem eldre.
Ber byer tilpasse seg
Klimaforskeren David Hondula, som nå leder en ny offentlig myndighet for å håndtere ekstremvarme i Phoenix, sier det trengs flere løsninger for å beskytte sårbare og hjemløse i hele verden. Hjemløse har 200 ganger større risiko for å dø av heterelaterte årsaker enn mennesker med tak over hodet.
– Med stigende temperaturer må byer som ikke har erfaring eller infrastruktur til å håndtere hetebølger, tilpasse seg, sier han.
Phoenix har blant annet bygd et nytt overnattingssted med 200 plasser som de håper kan redde liv i sommer. I India ble Ahmedabad den første byen som la en plan for å håndtere varmen i 2013. Planen består blant annet i et varslingssystem som gir hjelpeorganisasjoner tid til å kontakte hjemløse, sender tankbiler med vann til slumområder, og åpner opp templer, bibliotek og busstasjoner for å gi ly fra varmen.
Ba om flere boliger til hjemløse
Mange hjemløses dødsfall bekreftes aldri som varmerelaterte, på grunn av stigmatiseringen av hjemløse og manglende familieforbindelser.
Da Shawna Wright døde i fjor i et kokvarmt smug i Salt Lake City, ble dødsfallet hennes kun kjent da familien skrev en nekrolog. Der sto det at systemet ikke klarte å beskytte henne under den varmeste julimåneden som er registrert i byen. Temperaturene i byen toppet 40 grader. Søsteren Tricia Wright sa det ville hjulpet mye om man hjalp hjemløse mer med å få seg bolig.
– Vi trodde alltid at hun var tøff nok til å klare seg. Men ingen er tøff nok til å takle den typen varme, sa hun om søsteren.
(©NTB)
