Tiltak for å hindre nedbygging av leveområder blir en hovedsatsing i årene framover for å ivareta vår største ugleart.
Det melder Miljødirektoratet.
– Med leveområder spredt over store deler av landet og mange trusselfaktorer er hubro en utfordrende art å ta vare på. Handlingsplanen for hubro inneholder derfor et svært bredt utvalg av tiltak. Målet er å stanse bestandsnedgangen for vår største ugleart, sier seniorrådgiver Arild Robert Espelien, i Miljødirektoratet.
Den nye handlingsplanen følger opp tilsvarende plan fra 2009. Statsforvalteren i Nordland har hatt hovedansvaret for å gjennomføre den første handlingsplanen og for å utvikle den nye.
I den første handlingsplanperioden (2009-2019) ble det blant annet arbeidet med tiltak på kraftlinjer i nærheten av kjente hekkelokaliteter, for å minke risikoen for at fuglene blir drept av strømstøt eller kollisjon, som er blant de største truslene mot hubroen. Selv om det er gjennomført tiltak innenfor mange aktive hekketerritorier, er det fremdeles et omfattende linjenett som ikke er sikret. Handlingsplanen legger opp til at de viktigste hubroområdene skal prioriteres for tiltak, skriver MD.
– Sterkt truet
Hubrobestanden ser ut til å ha vært relativt stabil siden 2012, ifølge MD. Men samtidig er det tegn til at bestanden fremdeles er i nedgang i enkelte områder hvor det er stor avstand mellom etablerte par, særlig skal dette gjelde deler av Sørøst-Norge.
– Hubroen er fortsatt sterkt truet, og det er behov for å videreføre tiltakene fra den første handlingsplanen, sier Espelien.
Eksempler på forstyrrende aktivitet som kan føre til redusert hekkesuksess, og i verste fall bortfall av territorie, er etablering av hyttefelt, vindkraftanlegg eller veibygging.
– I årene framover vil vi jobbe med å få kunnskapen om hvordan forstyrrende inngrep og ferdsel kan unngås, ut til kommunene og andre aktuelle planmyndigheter. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å kartlegge og overvåke hubrobestandene slik at de som jobber med arealplanlegging har best mulig kunnskap om hvor hubroen finnes og hvor den hekker, sier Espelien.
