EU-prosjektet skal gå over tre år, med totalbudsjett på om lag 86 millioner NOK. Målet er å øke kontinentets motstandsdyktighet mot klimaendringer.
Av midlene går 22 millioner til SINTEF Ocean i Norge, som er koordinator. Andre norske partnere er NINA (6 millioner), NTNU (5 millioner), Metrologisk institutt (1,2 millioner) og SINTEF Digital og Community (7,5 millioner til sammen). Prosjektet skal etter planen starte arbeidet innen utgangen av året, opplyser SINTEF i en pressemelding.
Europeiske partnere fra Svalbard i nord til Madeira i sør deltar i prosjektet, og de skal også undersøke muligheten for restaurering av sårbare økosystemer.
Hjem for 40 prosent av Europas befolkning
– Vi gleder oss til å koordinere dette prosjektet. Restaurering av disse sårbare og skjøre kystområdene, fra Svalbard i Arktis til Madeira i Nord-Atlanteren, er helt kritisk. Disse økosystemene er følsomme for forstyrrelser, samtidig som at de spiller en kritisk rolle som drivere av kompleksiteten i havets naturmangfold, sier Ida Beathe Øverjordet, seniorforsker i SINTEF Ocean og koordinator for CLIMAREST prosjekt.
Kystlinjen i EU er på 55 000 km, og dette arealet er hjem til mer enn 40 prosent av EUs befolkning.
Disse økosystemene trues av både klimakrisen og naturmangfoldkrisen, skriver SINTEF, og viser til at EU-borgere opplever stadig flere naturkatastrofer, som flom, skogbrann, hetebølger og perioder med tørke.
Dette viser nødvendigheten av å både verne og restaurere de sårbare økosystemene og naturmangfoldet der, slår SINTEF fast.
– Restaurering kan være en del av redningen
Bakgrunnen er at økosystemene gjør kloden vår mange tjenester, og når de ikke er intakte blir naturen mindre robust mot klimaendringer. Et eksempel man viser til er sjøgressenger som binder CO2 og samtidig gir en naturlig barriere mot kysterosjon. Ved å reparere de skadde økosystemene, kan naturlige prosesser bli gjenopprettet, og kloden kan igjen dra nytte av økosystemtjenestene.
CLIMAREST følger FNs klimapanel sin anbefaling om at minst 30 prosent av alt land og hav skal vernes innen 2030, og legger til grunn at klimarestaurering krever at man setter naturen foran andre interesser, og tilbakestiller naturen på dens egne premisser.
Prosjektet skal føre en helhetlig og tverrfaglig tilnærming som kombinerer blant annet biologi, geologi, samfunnsvitenskap og økonomi, heter det.
Ifølge SINTEF vil deltakelse i disse prosjektene bidra direkte til FNs bærekraftsmål, og forpliktelsene Norge og EU har til Parisavtalen og Naturavtalen (CBD).
