Tilsammen 214 prosjekter landet rundt deler på 186 millioner kroner. Pengene skal brukes til tiltak som skal redusere utslipp og bidra til omstilling.
– Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle når vi skal kutte klimagassutslippene i Norge med 55 prosent innen 2030. Derfor er det svært positivt at så mange har søkt støtte fra Klimasats til å sette i gang klimatiltak, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Klimasats-ordningen er for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen.
I år får nesten tre av fire søknader tilsagn fra Miljødirektoratet. Se full liste her.
− Klimasats gjør at kommuner i hele landet gjennomfører tiltak som er viktige på vegen mot at Norge skal nå klimamåla sine. Samtidig er det helt klart at omstillingstakten i kommunene må opp enda flere hakk, og alle kommuner må ha klare planer for hvordan de skal kutte utslipp i årene som kommer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Kartlegging av myr i Kongsvinger
Det er et stort potensial for å unngå utslipp av klimagasser ved å ivareta karbonrike arealer, bemerker Miljødirektoratet i sin melding.
Kongsvinger kommune har et prosjekt i en slik kategori.
I Kongsvinger skal det kartlegges karbonrike arealer og lage klimagassregnskap for endringer i arealbruk. Kommunen har allerede en kartløsning inspirert av andre kommuner. For å kvalitetssikre og oppdatere løsningen, har Kongsvinger fått 895 000 kroner i støtte til å gjøre målinger i felt. Gjennom feltarbeidet vil kommunen kunne fastslå hvilke arealer som faktisk er karbonrike, og hvor karbonrike de er.
− Når vi bygger ned myr og skog slipper vi ut store mengder CO2. Samtidig svekker vi naturens evne til å binde karbon i framtiden. Det er derfor viktig å ta vare på landarealene våre, slik at vi kan begrense utslipp av klimagasser og øke karbonlageret i skog og jord, sier Ellen Hambro.
Små og store tiltak – og noen diffuse
Variasjonen på tiltakene det er søkt midler til er stor, både i form og størrelse. Et eksempel på et lite prosjekt er Hvaler kommunes innkjøp av elektrisk redskapsbærer. Maskinen skal blant annet brukes til snøbrøyting, strøing, feiing og gressklipping. Kommunen kommer til å spare 1300 liter fossilt brennstoff i året ved å gå over til elektrisk drevet maskin, og dette betyr 3,5 tonn færre CO2-ekvivalenter ut i atmosfæren, årlig.
Hvaler kommune har fått 127 000 kroner av Klimasatspotten.
Et langt større prosjekt er erstatning av dieseldrevet kombifartøy på Lysefjordsambandet i Rogaland med et elektrisk fartøy. En ny elektrisk drevet hurtigbåt med plass til både biler og passasjerer vil bidra til at 1490 tonn CO2-ekvivalenter i året, blir borte fra utslippsregnskapet. Rogaland fylkeskommune har til dette prosjektet fått 12 millioner i Klimasats-midler.
Det finnes eksempler på tildelinger hvor klimaeffekten er mer vag. Skien kommune har fått 280 000 kroner til prosjektet «En ekstra runde for klima». Her handler tiltakene om omstruktureringer i sentrumsgaten Torggata, med blant annet nye ordninger for busser, varelevering, parkering, sykkelfelt, gatemøblering og vegetasjon. Pengene skal brukes til en testpilot i en mulighetsstudie, og resultatene derfra skal brukes til videre evaluering.
«På sikt vil gode, gjennomarbeidede løsninger også bidra til mer vellykket byplanlegging og reduserte klimagassutslipp. Resultatene vil også ha stor overføringsverdi for andre prosjekt i bypakke Grenland», argumenterer Skien kommune i sin søknad, som altså er imøtekommet.
Ny søknadsfrist 15. september
Miljødirektoratet har til nå støttet mer enn 1800 prosjekter i alle landets fylker siden Klimasats-ordningen startet i 2016. I tillegg kommer 15 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordningen. Støtten skal være nødvendig for å realisere prosjektene, og kommunene må bidra med en betydelig egeninnsats.
Det er satt av 250 millioner kroner til Klimasats-ordningen i statsbudsjettet for 2022.
Hovedsøknadsfristen var 15. februar, men for noen typer tiltak er det enda en søknadsfrist 15. september:
- Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
- Merkostnader for klimavennlige bygg og anlegg
- Merkostnader for maskiner og kjøretøy
- Merkostnader ved alle andre klimavennlige anskaffelser/innkjøp
