- Annonse -

Den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og Indonesia om skogvern inneholder klausuler om hemmelighold.

Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Norges nye skogavtale med Indonesia strider mot grunnleggende juridiske prinsipper for åpenhet i forvaltningen, mener eksperter. Økonomiprofessor Arild Angelsen ved NTNU kaller innholdet i avtaleteksten “politisk sensur” av vitenskapelig forskning.

— MOU’en ser ut til å tillate norske myndigheter å gjøre alt hemmelig, og det tvinger dem til å blokkere publisering av forskning hvis Indonesia motsetter seg publisering,» sier Ole Kristian Fauchald, jusprofessor ved Institutt for offentlig og internasjonal rett ved Universitetet i Oslo, til Development Today i dag. — Det er helt uakseptabelt, nesten utrolig, sier han til DT.

Fauchald stiller spørsmål ved om hemmeligholdsnivået i avtalen vil holde i en norsk domstol.

MOU er forkortelse for «Memorandum of Understanding».

Faksimile: Paragraf 8 fra «Memorandum of Understanding» – om partnerskap til støtte for Indonesias innsats for å redusere klimagassutslipp fra skogbruk og annen arealbruk.

I følge DT er det tegn til at Norge har gjort innrømmelser på viktige punkter for å oppnå ny skogavtale med Indonesia. Avtalen som er nylig inngått har vidtrekkende hemmeligholdsklausuler, avtalens beskrivelser om urfolks deltakelse er tonet ned, og «sivilsamfunn» er ikke nevnt i det hele tatt.

— Har klimaminister Espen Barth Eide kasta offentlighetsloven og fri forskning under bussen for å få på plass den nye skogavtalen med Indonesia? spør redaktør Bjørn Amland:

Skjermdump: Bjørn Amland på Twitter

Development Today har undersøkt avtale-prosessen, og avisen avslører nå viktige forskjeller mellom denne nylig inngåtte avtalen og den avtalen som i ett tiår regulerte klimasamarbeidet mellom Norge og Indonesia, frem til Jakarta avsluttet avtalen for ett år siden.

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide signerte den nye avtalen mandag 12. september, sammen med Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar. Det nye skog- og klimapartnerskapet innebærer at Indonesia legger strategien og forvalter midlene, mens Norge gir årlige, resultatbaserte økonomiske bidrag, for deler av de oppnådde utslippsreduksjonene.

Palmeoljeplantasje på Kalimantan i Indonesia. Palmeoljeindustrien er en av de viktigste driverne for avskoging i Indonesia (foto: Even Dessau).
- Annonse -