Havforskningsinstituttet (HI) melder at de har klart å satellittmerke haien håbrann for første gang.
Håbrann er en hurtigsvømmende hai, i familie med den fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Den kan bli vel 3 meter lang og veie mer enn 200 kg. Den er omtrent halvparten så stor som hvithaien.
Satellittmerkingen av håbrann og brugde utenfor Lofoten er del av prosjektet Sharks on the Move, eller Haier på farten, som undersøker vandrende hai som håbrann, brugde og pigghå. Målet er å lære mer om nåværende og fremtidig utbredelse av disse tre artene i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering, heter det .
– Håbrann er kjent for å være svært mobil og i stand til å bevege seg tusenvis av kilometer over hele Atlanterhavet, men vi vet dessverre altfor lite om hvor de oppholder seg i norske farvann og hvordan de vandrer, sier haiforsker og prosjektleder Claudia Junge til HIs nettsted.
– En utrolig god nyhet, sier Fredrik Myhre, leder for organisasjonen Hjelp Havets Haier og også marinbiolog i WWF Verdens naturfond.
Myhre sier at mer kunnskap om håbrann er avgjørende for å ta bedre vare på den utrydningstruede arten.
– Dette er fantastisk! Noe av det første som trengs er nemlig mer kunnskap om den utrydningstruede håbrannen dersom vi skal lykkes med å ta bedre vare på den i fremtiden. At Ferter og hans team på Havforskningsinstuttet nå har lykkes i å både finne haien og å ikke minst faktisk få merket en er en knallbra start. Nå trenger vi at Norge får opp en økt satsing på gjenoppbyggingsplaner for utrydningstruede arter i norske farvann, noe Støre-regjeringen må levere på i forbindelse med kommende globale naturavtale til vinteren», sier Fredrik Myhre.
– Verden står midt i en enorm naturkrise, der vi mister dyreliv i et vanvittig tempo. I havet er haiene en av de aller mest truede dyregruppene som finnes. Mister vi haiene, som stort sett er topprovdyrene i næringskjedene i havet, er det som at vi kapper hodet av økosystemene der ute, sier Myhre.
Han minner om at haiene har svømt rundt i havet i over 400 millioner år, lenge før dinosaurene så dagens lys.
– De har vært med på å forme livet slik vi kjenner det på planeten. Vi mennesker er prisgitt et levende og velfungerende hav, og er med andre ord helt avhengig av å ta bedre vare på haiene – inkludert de fantastiske håbrannene som svømmer rundt i norske farvann, sier Myhre.
Slik virker satelittmerkingen:
- Satellittmerket fungerer som en ferdsskriver, og logger data om lys, trykk, klokkeslett og temperatur.
- De løsner etter en bestemt tid og sender informasjon til forskerne via satellitt.
- Med et komplisert regnestykke kan forskerne da rekonstruere svømmeruten til håbrannen.
