Brasil, som har et av verdens største CO2-fotavtrykk og alarmerende avskoging i Amazonas, tar en ny posisjon.
Det er den danske miljøorganisasjonen Verdens Skove som melder dette.
Det har pågått en lang politisk prosess – tilsynelatende i stor grad under radaren til internasjonal presse – som har ført fram til at Parisavtalen skal nedfelles i landets forfatning. Landets president, Jair Bolsonaro, ville i sin tid ikke engang at Brasil skulle underskrive avtalen. Han slo retrett på dette, men Bolsonaro har i hele sin presidenttid oppmuntret og lagt til rette for avskogingen i landets regnskog, og avvist internasjonalt press. Norge stanset i 2019 all innbetaling til Amazonasfondet. Siden 2008 har Norge innbetalt 8,3 mrd kroner til fondet, penger som skulle bidra til å bremse avskogingen.
Brudd på menneskerettighetene
Rettsavgjørelsen i Brasils høyesterett erklærer at enhver framtidig lovgivning i landet skal stemme overens med Parisavtalen for å kunne bli vedtatt. Hvis det ikke er tilfelle skal det betraktes som brudd på den nasjonale forfatningen og brudd på menneskerettighetene.
Ifølge Verdens Skove ble regjeringen i landet for to år siden anklaget av fire politiske partier for å ha satt det nasjonale klimafondet ut av spill. Dette fondet skal sikre nasjonal støtte til prosjekter som gavner miljøet, lokalt rundt i Brasil.
Det politiske presset rundt dette endte i en rettsprosess, og gikk helt til Høyesterett. Dommen herfra innebærer at Parisavtalen skal behandles som en menneskerettstraktat, ifølge Verdens Skove.
Ny klimarettssak vil interessere Norge
To andre klimarettssaker skal behandles av Brasils høyesterett, og den ene kan få betydning for om Norge endrer sitt standpunkt til Amazonasfondet.
I dette søksmålet skal retten ta stilling til om den brasilianske regjeringen har sikret ordentlig implementering av handlingsplanen som skal forebygge avskoging i Amazonas. Regjeringen anklages også for ikke å forvalte Amazonasfondet, som har hatt kraftig nedgang i sine aktiviteter siden Bolsonaro ble president.
