– Vi trenger en skogvernmilliard

– Det virker som om regjeringen ikke forstår at skogvernet er avhengig av frivillighet hos grunneierne, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF refser regjeringens kutt i skogvernet. Norge trenger minimum en årlig skogvernmilliard, sier hun (foto: WWF).
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

WWF er bekymret for skogens framtid etter regjeringens kutt i skogvernet.

– Det virker som om regjeringen ikke forstår at skogvernet er avhengig av frivillighet hos grunneierne. Dagens ordning har tatt bort de enorme konfliktene vi så på 1990- og tidlig 2000-tallet. Ingen ønsker seg tilbake dit. Da var konfliktene like sterke som de vi ser på ulv i dag, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Regjeringen vil halvere støtten til skogvern på statsbudsjettet, et kutt på over 200 millioner kroner. Skogeiere og miljøvernere, som ofte er i tottene på hverandre, har funnet sammen i motstand mot kuttene.

– I stedet for å foreslå kutt i skogvernet, må det bevilges mer. Norge trenger minimum en årlig skogvernmilliard, sier Andaur.

Annonse

Norges Skogeierforbund kaller kuttet «dramatisk» og frykte at det vil svekke oppslutningen om frivillig vern.

– Vi frykter at det foreslåtte kuttet på 235 millioner kroner vil redusere oppslutningen om frivillig vern og at arbeidet i verste fall stopper opp helt, sier administrerende direktør i Skogeierforbundet, Per Skorge.

Vern på vent

Norge har et mål om å verne ti prosent av skogen. I internasjonale forhandlinger støtter Norge ambisjoner om å verne 30 prosent natur.

Likevel er bare rundt fem prosent av den norske skogen vernet i dag. En rekke skogeiere står i kø og venter på å få behandlet vern av sin skog. I vår ble videre arbeid med skogvern satt på vent, etter at regjeringen også ville kutte i skogvernet i revidert nasjonalbudsjett. Siden har det stått i stampe, og ingen ny skog blir vernet.

– Skogvern er Norges viktigste naturvernsak, fordi den største andelen trua arter lever i skog. Dermed er skogvern jobb nummer én når man skal redde natur i Norge, sier WWFs skogbiolog Trude Myhre.

Regjeringen begrunner kuttene med argumenter som ikke stemmer, sier skogbiolog Trude Myhre i WWF. Foto Arne Nævra

Kritisk til kutt

– De utrydningstrua artene sliter i mangel på gamle og døde trær, som er en mangelvare i det industrielle skogbruket der trærne hogges mens de ennå er for ungdommer å regne. Det er først når trærne blir gamle og får lov til å dø en naturlig død at livet begynner. Bare på et enkelt gammelt og hult eiketre kan det leve opptil 1500 ulike arter og like mange individer som det lever mennesker i Oslo by, det er klart at slike gamle trær må bevares, fortsetter hun.

WWF reagerer på begrunnelsen regjeringen har gitt for kuttene, blant annet i Dagsnytt Atten på NRK. Flere av argumentene som har blitt framført bygger på påstander som ikke stemmer, mener Myhre.

Hun reagerer på at regjeringen hevder at:

Det har blitt verna mye skog somt ikke ville blitt hogd uansett

Man kan ta vare på verneverdiene uten å ha et stort områdevern

Målet om ti prosent vern er omdiskutert

Overflødig vern?

Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) har uttalt på Dagsnytt atten at det det har blitt verna veldig mye skog som mest sannsynlig ikke ville bli hogd, fordi det ligger så utilgjengelig til.

– Det er en myte at det finnes masse skog som bare står og verner seg selv. Dette har enkelte i skognæringa påstått i alle år, men de nekter å sette disse områdene på et kart så vi kan få se hvor de ligger. Samtidig har LMD med Sp i spissen gitt millioner av kroner til å sponse hogst i akkurat slike vanskelig tilgjengelige områder, gjennom miljøskadelige subsidier til skogsbilveier og hogst i bratt terreng – som med kirurgisk presisjon punkterer nettopp de gamle naturskogene som er høyaktuelle for vern. Uten subsidiene hadde de muligens “vernet seg selv”, svarer Trude Myhre.

Heen har også uttalt at det er flere veier til å ta vare på verneverdiene enn å ha et stort områdevern.

– Med det mener sannsynligvis Sp at vi kan klare oss med mindre vern, muligens kompensert med noen symbolske tiltak knytta til skogsdrift. Det er selvsagt feil vei å gå.  Det er et kjent prinsipp i biologien at jo større et naturområde er, desto flere arter kan det livnære. Dermed vil større arealer være fordelaktige for artenes overlevelse. Fragmentert og oppsplitta natur vil ha færre arter og større risiko for at arter dør ut. Det virker også som at SP har glemt at det ikke bare er trua arter som skal ivaretas, men også trua naturtyper. For å bevare disse kan ikke kun småflekker vernes som naturreservat, sier Myhre.

Hogstfelt i Nordmarka. (Foto: Skogsopprøret.)

Omdiskutert vern?

Både statssekretær Heen og Sps parlamentariske leder Geir Pollestad har uttalt at målet om ti prosent vern er omdiskutert.

– Regjeringen har plikt til å følge opp stortingets vedtak om 10 prosent skogvern. Vedtaket er et minimum for å følge forskernes anbefaling. Gjennom FNs biomangfoldkonvensjon og Aichi-avtalen sluttet Norge seg til å verne 17 prosent av alle naturtyper på land innen 2020, men til nå er kun 3,9 prosent av den produktive skogen i Norge vernet, sier Myhre.

Hun viser til at fattige regnskogland må verne opptil 30 prosent for å få regnskogpenger fra Norge.  Regjeringen går også inn i ny naturavtale under FNs biokonvensjon med mål om å bevare 30 prosent av naturen både på land og til havs.

– Skogvern er en langsiktig prosess som kan ta opptil tre år fra skogeier tar kontakt med myndighetene om vern og til vernespørsmålet er avklart. Derfor er det helt avhengig av forutsigbarhet i bevilgningene. Hvis det tar enger tid fra første kontakt til vedtak om vern vil trolig flere grunneiere hoppe av og velge å hogge skogen i stedet, sier WWFs Trude Myhre.

- Annonse -