Bildet er fra Białowieża nasjonalpark, tatt i 2010. Foto: Frank Vassen / Flickr / CC BY 4.0 Deed | Attribution 4.0 International.

Skogsområdet Białowieża er på Unescos verdensarvliste, og har hatt ulike former for vern i 500 år.

Men under den forrige regjeringen, styrt med rent flertall av det nasjonalkonservative partiet PiS (Partiet for lov og rettferdighet) gikk det helt galt med vernet av Białowieża, som ligger i grensetraktene mellom Polen og Belarus. Tømmerhogst ble tillatt i urskogen fra 2016, og i tillegg ble Polen kjent for notorisk blokkering av miljølovgivningen i EU.

Den ulovlige hogsten i den kjente urskogen ble imidlertid en vekker. Brått stod polakkene opp for skogen, og det ble holdt store demonstrasjoner der man også prøvde å gripe inn fysisk. Men det var ikke før i 2018 at myndighetene lot seg presse til å stanse hogsten; da hadde også EU-domstolen avsagt kjennelse om at Polen ville få dagbøter på 100 000 euro hvis den ulovlige hogsten fortsatte.

Stort folkelig engasjement for skogen

Skogaktivisten Augustin Mykos forteller i et innlegg på nettstedet Climate Home News at mer enn 100 skogverngrupperinger har blitt dannet i Polen etter at hogsten i Białowieża ble satt fokus på, og etter at EU satte ned foten. Men nå arbeides det med skogvern mange andre steder i landet også, ikke bare Białowieża. Og det er folk i alle deler av samfunnet som har engasjert seg, ikke bare de mest miljøbevisste.

«For første gang i historien ble skogvern et viktig tema i det siste valget vårt», skriver Mykos.

Nå ser han og mange andre i Polen med mer optimisme på framtiden:

«Folkelig press blir omgjort til konkret handling, trass i at Polen har en av Europas største treforedlingsindustrier. Den nye regjeringen – og vi – er sikre på at det er mulig å oppnå skogvern uten å skade økonomien», fremholder Mykos.

Skifte til fornybar energi, men koalisjonen skuffer

En folkelig motstand fikk altså stanset ulovlig hogst, og dessuten kan polakkene trolig regne med en mer aktiv klimapolitikk fra myndighetenes side framover. Koalisjonen som vant valget har forpliktet seg til øke fornybarandelen fra 27 % i dag, til 68 % innen 2030. Polen er fortsatt tungt inne i kull.

Alt er ikke fryd og gammen, trass i nye folk ved roret: Analytikeren Szymon Kardaś forteller på nettsidene til Europarådet at de første miljøskuffelsene allerede har meldt seg.

En avtale mellom partene i koalisjonen, om omdannelsen av energisystemene, viste seg å inneholde mer generelle vendinger enn ønskelig og forventet. Og Polens nye statsminister Donald Tusk skal ha lagt liten vekt på energi og klima i en viktig tale som han holdt i parlamentet nylig.


- Annonse -
Vil du annonsere her?