I NINAs undersøkelse brukes krepsdyrplankton for å vurdere effektene av forsuring. Disse lever både i de åpne vannmasser og, som her, i strandsonen av innsjøer. Foto: NINA.
Data innhentet over 24 år viser positiv utvikling. Dyreplankton holder algemengden nede, og er viktig mat for fisk og andre dyr i innsjøene.

– Nå kan vi slå fast at utviklingen for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer er positiv, noe som også er positivt for hele innsjøøkosystemet, sier seniorforsker Ann Kristin Schartau i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Hun er koordinator i den nasjonale overvåkingen av innsjøer i Norge, og har sammen med kolleger i NINA undersøkt et stort datamateriale på krepsdyrplankton fra 142 norske innsjøer som er sårbare for forsuring.

– Målet var å undersøke endringene i disse krepsdyrsamfunnene over tid, og å sammenligne mønstre i endringer mellom ulike typer innsjøer. Ved å bruke data fra mange innsjøer som dekker et stort område over lang tid, får vi et overordnet bilde av situasjonen, forteller Schartau i en melding fra NINA.

– Hvor raskt den positive utviklingen skjer, varierer med kalk- og humusinnhold i innsjøene, sier Schartau.

Endringene er svakest i svært kalkfattige innsjøer med høyt humusinnhold. Disse er naturlig sure, samtidig som de har mottatt mye sur nedbør. Slike forskjeller viser viktigheten av å overvåke ulike innsjøtyper og innebærer også at ulike forvaltningstiltak kan være aktuelle i ulike innsjøer, blir det påpekt fra NINA.

Har vært sterk miljøbelastning i Nord-Europa

Ifølge NINA har forsuring vært en av de mest omfattende miljøbelastningene i Norge og deler av Nord-Europa siden starten på 1900-tallet, noe som har gått utover mange vannlevende planter og dyr. Mangfoldet har blitt kraftig redusert, og noen arter har blitt utryddet lokalt.

Internasjonale avtaler med mål om å minske utslipp av nitrogen- og svovelforbindelser har redusert forsuringen, og elvene og innsjøene har blitt mindre sure, opplyser instituttet.

Til nå har man imidlertid ikke kunnet si om situasjonen har bedret seg generelt for livet i innsjøene, siden det bare har eksistert varierende resultater fra enkeltinnsjøer.

Innsjøene som er undersøkt er innsjøer som er særlig sårbare for forsuring, og hvor forsuring tidligere har vært, og til dels fremdeles er, et problem. Innsjøene ligger i tynt befolkede områder med lite landbruk og arealnedbygning, og de er derfor lite påvirket av andre miljøbelastninger. Det gjør at forskerne har kunnet studere effektene av redusert forsuring spesifikt.

Resultatene er nylig publisert i Global Change Biology.

Faktaboks: Krepsdyrplankton som miljøindikator

Krepsdyrplankton har en sentral rolle i innsjøers økosystem. Som beitere på planteplankton holder de algemengden nede, samtidig som de selv er viktig mat for fisk og andre dyr i innsjøene. I den norske innsjøovervåkingen inngår krepsdyr både fra de åpne vannmasser og fra gruntvannsområdende, mens andre studier vanligvis kun har fokusert på arter som lever i de åpne vannmassene. Hele 70% av alle krepsdyrarter (vannlopper og hoppekreps) i norske innsjøer finnes på grunt vann, gjerne i områder med vannvegetasjon. Overvåking av flere arter og ulike leveområder gjør at vi lettere kan fange opp miljøendringer. Krepsdyrplankton har vist seg å være godt egnet også for å overvåke effekten av andre påvirkninger, som tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og klimaendringer.

(Kilde: NINA)


- Annonse -
Vil du annonsere her?