Bildet er fra et snøfattig skianlegg i Mellom-Europa. Slike forhold blir mer og mer vanlig i lavlandet i Norge og i store deler av Europa som baserer seg på skiturisme.

Antall timer med mulig snøproduksjon før jul er redusert betydelig, spesielt etter årtusenskiftet, viser rapporten. Dette føyer seg inn i en europeisk trend.

– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård til Forskning.no.

Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har han på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot år 2050.

30 dager kortere skisesong

Nå har de levert sluttrapport fra prosjekt som har navnet «Klimaframskriving i Innlandet: Snø- og skiforhold – 2050».

Ødegård presiserer til Forskning.no at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400 til 600 meter over havet.

Antall timer med mulig produksjon av kunstsnø over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad.

Forskjellene mellom lavlandet og fjellet har økt, sørfylket har fått over 30 dager kortere skisesong.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

● De siste 30-40 årene har Innlandet opplevd kortere skisesong.

● Forskjellene mellom lavlandet og fjellet har økt fra perioden 1961- 1990 sammenlignet med de siste 30 årene. Fjellområdene i nord og nordvest har fått lengre skisesong, mens enkelte områder i sørfylke har fått over 50 dager kortere skisesong.

● For et middel utslippscenario blir skisesongen i gjennomsnitt 30 dager kortere fram mot midten av århundret, men det er store forskjeller.

– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård.

Færre kalde og tørre dager

Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen om høsten de siste 40 årene. Og trenden vil fortsette i fremtiden.

Basert på klimaframskrivinger og vurderinger av forskjellige framtidsscenarioer mener de at framtiden skiforhold på Innlandet vil utvikle seg på følgende måte:

• Fram mot 2050 vil de store alpine skianleggene kunne sikre åpning til juleferien i de høyereliggende områdene med dagens praksis og teknologi.

• Det vil være økende utfordringer knyttet til å åpne i de lavereliggende løypene til jul.

• Arrangement før jul for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten

• Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke. Høydeintervallet fra 700-1000 moh. vil fortsatt ha gode skiforhold på natursnø fram til 2050 selv om det i økende grad vil være problemer med skiføret til jul og i påskeferien.

• Fram mot midten av århundret vil skisesongen i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario.

Må basere seg på snølagring

Forskerne mener at utviklingen har vært tydelig de siste 30–40 årene og peker på at snølagring vil bli mer sentralt framover:

– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.

Et alternativ er ny teknologi som gjør det mulig å produsere snø i plussgrader.

– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård.

Kan bli 50 dager kortere skisesong

Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario.

Den blir mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene i lengden på skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke.

– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, sier klimaforsker Ketil Isaksen til Forskning.no.

– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen.

– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.

Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lengre sesong de siste tiårene.

– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, sier Isaksen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961–1990 sammenlignet med 1991–2020 beregnet fra Senorge.data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.
 (Kart: Kartverket)

Samme mønster i hele Europa

Denne rapporten føyer seg inn i mønsteret til andre forskningsrapporter de siste årene.

I en rapport som ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change i august 2023 hevdet forskerne bak rapporten at med det nåværende nivået på utslipp av klimagasser vil 90 prosent av Europas skisteder ende med en kritisk mangel på naturlig snø.

Forskerne mener at dersom nivået på utslippet av klimagasser fortsetter på dagens nivå, som vil føre til at jordoverflaten varmes opp til nesten tre grader over førindustrielt nivå, vil storparten av Europas skisteder få akutt mangel på snø.

Og selv om den globale oppvarmingen begrenses til Paris-avtalens mål på halvannen grad, vil en tredel av kontinentets 2234 skisteder fortsatt være svært sårbare, mente de.

Kunstsnø kan avlaste

Det påpekes videre i rapporten fra august at i det sistnevnte scenarioet kan høytliggende turistdestinasjoner i Norden samt de franske, sveitsiske og østerrikske alper redusere klimarisikoen ved kunstig snøproduksjon.

Denne løsningen vil imidlertid være til liten nytte på skisteder lenger sør og i lavere høyder, ifølge forskerne.

Studien er den første som tar hensyn til kostnadene og karbonavtrykket ved å forbruke ekstra energi og vann for kunstig snøproduksjon.

– Snøproduksjon innebærer investerings- og driftskostnader som utsetter feriesteder for økonomisk risiko, sa hovedforfatter Hughes Francois til AFP da rapporten ble lansert.

Han er ansatt som forsker ved Frankrikes nasjonale institutt for landbruksforskning.

Ond sirkel

Selv der kunstsnø kan produseres billig nok til at et feriested kan holdes åpent og tjene penger, bidrar løsningen til en ond sirkel ved å øke den globale oppvarmingen som følge av energibehovet, viser studien.

Halvparten av verdens skisteder ligger i Europa. De genererer til sammen rundt 30 milliarder dollar (320 milliarder kroner) per år i inntekter og spiller en nøkkelrolle i å opprettholde økonomien i områdene der de er plassert.

Studien har sett på hvordan feriesteder over hele Europa – fra De britiske øyer til Tyrkia, og fra Skandinavia til Middelhavet – vil bli påvirket av ulike nivåer av global oppvarming.

Jordens overflate er i gjennomsnitt allerede varmet opp 1,2 grader over det førindustrielle nivået. Det øker forekomsten av ekstremvær over hele kloden.

Forskerne bak studien om europeiske forhold så på de mulige konsekvensene av at gjennomsnittstemperaturen økes til både to, tre og fire grader.

– I alle fjellområder i Europa vil fremtidige klimaendringer føre til forringede snøforhold i skisteder sammenlignet med de siste tiårene, sier forskeren Samuel Morin.

Dystre spådommer

Hvis verden varmes opp til tre grader over nivåer fra midten av 1800-tallet, uten å ha tilgang på kunstsnø, vil 100 prosent av alpinanleggene i de tyske og østerrikske alper stå overfor en svært høy risiko for mangel på snø i gjennomsnitt hvert annet år.

Tilsvarende tall for de sveitsiske alpene er 87 prosent, mens det for Norden er estimert til 70 prosent.

LES OGSÅ

Ny studie: Klimaendringene kan føre til at vinter-OL forsvinner


- Annonse -
Vil du annonsere her?