Ill.foto: Pixabay.

 Det vaier røde flagg i skogen. Er det kommunistene som har invadert Norge?

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.


Er det røde flagg som varsler hvor dårlig det står til med den innavlede og kritisk truede ulvefamilien som bor her i skogen? Nei, riktig nok er flaggene fra Russland, men kilometer på kilometer med flagg på liner er strukket ut mellom ‘brøytepinner’ for å ringe inn ulvene. Det fungerer som et gjerde for ulv, som har lært seg å være sky og redde for alt som er nytt og annerledes og som lukter av menneske. 

Vi går langs linene, en liten gjeng på fire mennesker og en liten hund. Hunden Fredrik letter på beinet og pisser på en av tromlene med flaggline; en symbolsk handling. Hva er jegerne i ferd med å gjøre mot Fredriks stamfar? 

Det er kaldt, men å traske opp bakkene opp til Damtjern har gjort oss varme. Jegerne kjører inn i området med svære terrenggående biler. De har sperret veien for bilen vår med en hengelås på bommen nederst i bakkene, en grabb full av grus litt lenger opp, og så rundt en sving, en jegerbil, en transporter som sperrer veien der flagglinene begynner. Det står en kar der, en røslig type med stor snusleppe. Han sier vi ikke er velkomne der. Han sier vi ikke får gå videre. Vi snakker om allemannsretten, retten til å bevege seg fritt i naturen. Han sier det er privat vei og at det pågår jakt der. I så fall får vi gå på egen risiko. Vi rusler videre. 

Ved hytta ved Damtjern står det flere jegerbiler og vi følger skogsbilveien videre til venstre, der vi ser at det står en jeger på post langs lina. De står med ca 20 meters mellomrom; camokledde menn med rifle, noen med lyddemper. Noen av dem tar ut patronene når vi nærmer oss. En snur seg vekk, spytter idet vi går forbi. En skjuler ansiktet med buffen. En svarer ikke når vi hilser. En er hyggelig, mener vi får være enige om å være uenige. Han vil skyte ulv fordi de er blitt så nærgående. Kona ble omringet av et par ulver her tidligere i vinter. Ulven her har tatt ei bikkje. Han sier det er dugnad, det er lovlig jakt, det er bestemt av departementet. Han stiller opp på bilde, vi tøyser litt, det er gemyttlig. Han sier at bildet ikke må postes på noen av disse fæle aktivistsidene på sosiale medier, altså, der de kaller jegerne som gjør en samfunnsplikt for mordere. Vi spør om det å jakte er å drepe, eller? Det kalles ikke det når det er ulv, mener han. Han sier at kona ga ham rifla til jul. Han står der i grunnen fordi han føler at han må. Jeg sier at vi alle har et valg, men at jeg også føler det samme, at jeg må være der, for å observere hva som skjer, for å forsøke å avverge ulovligheter under jakta, for å dokumentere det og for å vise vår motstand mot troféjakt på kritisk truet ulv. 

Ulvespor. Foto: Ida Skjerden, Aktivt rovdyrvern.

Vi går til enden av veien og snur. På tilbakeveien mangler to av jegerne på post. Vi stusser på det. Vi går ned til Damtjern. Jegerne har samlet seg foran hytta. Vi går bort dit. Vi spør om de har skutt ulv, hvor den er. Stemningen er til å ta og føle på. De vil ikke svare, de skuler, ler og girer hverandre opp. En sier at det er blitt skutt ulv og at Statens Naturoppsyn er på vei. Vi kan gå dit den er skutt, sier han og peker, – det er bare 400 meter borti der. Det stemmer med der vi så at de to postene manglet. 

Vi småløper innover skogen, tre av oss. Den fjerde sitter i bilen og gråter. Vi går og går, småløper et par kilometer, før vi snur. Vi finner ingenting, vi er blitt lurt. Det er ikke det at vi absolutt vil se en nylig drept ulv, men det kan være viktig å se den for å sjekke om den er skutt rent, om den er truffet av flere skudd, om den var i god skikk da den ble drept og kanskje få lov til å lukke øynene dens, i respekt. 

Vi skynder oss tilbake til Damtjern. Der har de fleste kjørt vekk. Vi blir stoppet nedi svingen av en gjeng jegere som roper, gjør narr, omringer bilen vår, ler og kaller oss kjønnede og stygge ting, som gjør jokkebevegelser og viser fingeren til oss. De filmer oss og tar bilder av registreringsnummeret på bilen. Vi får omsider dra ut av jaktområdet. Vi finner Statens Naturoppsyn nede på riksveien. Vi spør dem om de har besiktiget ulven og om de vet hvor den befinner seg. De bekrefter at de har sett den og at det var en hannvalp, en årsvalp på ca 8 måneder. Han var skutt rent, sa de, i bogen. Det var løsnet ett skudd mot den, et dødelig et. 

Vi drar tilbake til hytta vi har leid. Den ligger et godt stykke unna jaktområdet. Pussig nok var alt bortleid da vi forsøkte å leie noe i nærheten av jaktområdet. Det blir en tung kveld. Dagen etter har vi sett bilder av den drepte ulven og vi spør Statens Naturoppsyn om hvorfor det ser ut som om han er skutt i beinet? Historien endrer seg, nå sier de at det var løsnet tre skudd mot ulven; et traff i beinet, et i bogen og et var bomskudd. Hvorfor de ikke sa det i går? Vi får ikke svar.  

Dagen etter tar en av våre venner en del av flagglinene. Han ruller dem sammen helt åpenlyst og venter på at politiet skal komme. De reagerer med å bortvise ham fra området i 48 timer. Flagglinene er en måte å gjerde inn ville dyr på. Det er ikke lov å hegne inn ville dyr. Vi vil teste ut dette juridisk. Jegerne bruker dem nettopp fordi ulv frykter linene og løper langs dem. Jegerne ringer dem inn med linene og benytter linene som snurpenot, snevrer inn området de er innhegnet mer og mer til de til slutt driver dem i retning av posteringene som står klare med sine rifler. Ulven blir stresset og jages slik under stor lidelse i timer og dager.

Ulv vender tilbake til stedet med blodflekker fra drepte familiemedlemmer, de uler etter dem, de leter etter de andre i flokken sin. Slik blir de gjenlevende ulvene lette å drepe. Slik kan de jakte og drepe hele familier nokså raskt hvis sporingsforholdene er bra. Jegerne kan også bruke hunder til å spore ulvene. Det er rått parti. 

Den lille valpen som ble drept var den første av fem familiemedlemmer som ble drept i januar 2024. Han het V1164 hos Rovdata. Vi kalte ham Rino. 

Faktaboks:

Ulv er rødlistet og har status som kritisk truet i Norge
Norge er det eneste i landet i verden som opererer med et maksimumsmål for kritisk truet art. Bestandsmålet er 3-6 ynglinger årlig, hvorav 3 skal være helnorske.
Alle rødlistede skal ned til en bedre trusselkategori innen 2030, unntatt våre fire store rovdyrarter ulv, jerv, gaupe og bjørn. De skal holdes nede på truet nivå.
I Norge hadde vi ca 43-33 helnorsk ulver og ca 40 grenseulver før jakt
Troféjakt på ulv foregår både utenfor og inni ulvesonen, som nå er krympet til 5 % av Norges areal og hvor ulvene egentlig skulle hatt særlig beskyttelse og forrang.
Troféjakt utenfor sonen varer fra 01.12.-31.05, altså i ulvenes parings- og yngletid. I år kan det drepes 26 ulver i hele Norge
Troféjakt på stabile familiegrupper inni sonen er fra 01.01.-15.02.  I år kan 15 ulver drepes. I alt kan altså 41 ulver drepes på årets troféjakt på kritisk truet dyr. Jegerne får beholde skinnet.

(Kilde: Aktivt rovdyrvern)

- Annonse -
Vil du annonsere her?