Enova-undersøkelsen tar også for seg hva som må til for å nå klimamålene, og hvordan nordmenn selv er villige til å bidra til å kutte utslipp.
For et år siden trodde 31 % prosent av befolkningen at klimamålene vil nås, mens det nå bare er 25 %, eller hver fjerde nordmann.
Mer enn halvparten av befolkningen gir uforbeholden støtte til klimamålsettingen, og ifølge Enova gjelder dette også blant de som ikke kjente til den på forhånd.
Blant folk som støtter klimamålsetningene er det tro på at løsningene ligger i mer gjenbruk, teknologiutvikling, mer fornybar energi og sterkere restriksjoner på bilbruk i byene. I denne gruppen er 79 prosent enig i at det innføres restriksjoner på bilkjøring i byene.
– Andre, internasjonale problemer tar oppmerksomheten
Klimapessimismen generelt øker imidlertid. Enova-direktør Nils Kristian Nakstad tror nedgangen skyldes en kombinasjon av at klimaendringene kommer tettere på oss, og at verden der ute ikke har tilstrekkelig fokus på disse endringene:
– I fjor opplevde vi både tørke og flommer her i Norge. Det gjør at flere kjenner alvoret på kroppen. Men mens tidsfristen rykker stadig nærmere, har sentrale land som USA, Brasil og England andre, akutte problemer som tar fokus og gjør at det ikke blir stor nok oppmerksomhet om det langsiktige arbeidet med å kutte utslipp. Det er klart dette påvirker den norske befolkningens tro på egne klimamål, sier Nakstad i Enova.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vi er villige til å redusere forbruket
Undersøkelsen viser også hvilke endringer folk er villige til å gjøre for å redusere klimautslippene:
Å velge tjenester med lavt klimaavtrykk, gjøre noe mer energiforbruket i hjemmet, redusere personlig forbruk, sykle eller gå, reise mer kollektivt, eller velge en nullutslippsbil.
Å flytte på seg eller bruke bildelingstjenester sitter lengre inne. Nordmenn er forberedt på at varer og tjenester med lavt klimaavtrykk vil kunne koste mer, men er i mindre grad villig til å akseptere lavere kvalitet, ifølge Enova.
Undersøkelsen tolkes dit at de som ikke støtter målsettingen begrunner det med at de ikke vil støtte tiltak som har konsekvenser for dem selv.
Det er viljen til å bruke mer kollektivtransport og velge bildelingsløsninger i stedet for egen bil som i størst grad danner skillet mellom disse to gruppene. De som ikke støtter målsettingen synes allikevel i større grad enn før å kunne støtte energieffektivisering og produksjon av mer fornybar energi, melder Enova.
