Forklaringen er enkel: Siden fisk er en essensiell kilde til omega 3-fettsyrene, og vi overfisker bestandene samtidig som vi blir stadig flere mennesker, går ikke regnestykket i hop.
NTNU-nettstedet Gemini forteller om ny forskning på dette feltet, i en nylig publisert artikkel i den akademiske journalen Nature Food. Førsteforfatter bak artikkelen er Helen Hamilton, som har hatt et opphold som postdoktor ved NTNUs program for industriell økologi.
Forskerne har sett på produksjonen og forbruket av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, hos folk og i havet.
Allerede i dag er det slik 70 prosent av verdens befolkning ikke får det de trenger av omega-3-fettsyrer, har forskerne kommet fram til. Beregningene er gjort blant annet ved bruk av store mengder data fra FAO, FNs Food and Agriculture Organization.
– Vi kan ikke fiske opp mer
Noen lettvinn løsning på omega 3-mangel er det ikke pr i dag, ifølge Hamilton som uttaler seg til Gemini.
Å ta ut mer fisk fra havet er uaktuelt. Det forklares med at rundt 63 prosent av alle kommersielt utnyttbare fiskebestander er i dag overfisket og trenger tid på seg for å bygge seg opp igjen. Det gjør det lite sannsynlig at økt fiske kan bidra til å dekke behovet for EPA og DHA.
Forskerne legger likevel fram noen forslag til hva vi kan gjøre på et samfunnsnivå:
- Benytte fiskeavfall/sideprodukter
- Ta i bruk nye primærkilder til omega-3- fettsyrer
- Endre kosthold for å redusere misforholdet mellom tilbud og etterspørsel
Potensial i: Bedre forvaltning, overvinne kulturelle hindre
Folk spiser sjelden hele fisken, men hele fisken inneholder omega 3, også innvoller og hoder. Forskerne peker på at fiskefôr og fiskeoljer kan lages av fiskeavfall. Men utfordringen er å samle sammen og prosessere avfallet.
– I Europa og Nord-Amerika sløyes og prosesseres fisken av fiskeindustrien, noe som gjør det lett å samle og bruke sideproduktene. Men spesielt i Kina er det kultur for å filetere og sløye fisken hjemme, noe som gjør det svært vanskelig å bruke avfallet til noe nyttig, sier Hamilton.
En slutning er derfor at i Asia er det mye å hente på å samle inn fiskeavfall til gjenbruk, men at en utfordring ved dette er av kulturell art.
Forskerne mener også at bedre fiskeriforvaltning kan gi oss mer fisk i havet, ved å begrense fangsten og få fiskeredskaper som minimerer andelen av uønsket sidefangst. Å begrense fangsten for å la fiskebestandene bygge seg opp igjen, er en løsning for framtida, ifølge forskerne. Men det vil midlertidig gi mindre tilgang til råstoffene.
Krill – en stor kilde, men dyr og vanskelig å få tak i
En annen kilde til fettsyrene EPA og DHA som man er oppmerksom på, er det lille krepsdyret krill, som i dag stort sett fanges i antarktiske farvann.
– Å øke fangsten av krill kan øke tilgangen på EPA og DHA betraktelig, sier Hamilton. Årlig fangst på verdensbasis er på rundt 300.000 tonn, og det er langt under den anbefalte maksgrensen på 5,6 millioner tonn krill i året.
Å fange krill i Antarktis er imidlertid både dyrt og utfordrende på grunn av den lange veien fra farvannene til markedene.
Fiskeoppdrett kan hjelpe, men mange oppdrettsarter, inkludert laks, trenger fiskefôr som inneholder både fiskemel og fiskeoljer. Hamilton og kollegaene foreslår at akvakulturindustrien bruker fiskeolje i fôret strategisk, ved å gi den til oppdrettsfisk i bestemte livsfaser, spesielt rett før fisken slaktes.
GMO-alger kan lage fettsyrene
EPA og DHA kan ifølge forskerne produseres både av naturlige og genetisk modifiserte mikroalger, så vel som av mikrobakterier og planter. Men det vil kreve både mer produksjon og forskjeller i kultur, spesielt i Europa, der det er begrensninger i bruken av genetisk modifiserte organismer.
– Det finnes ingen enkeltløsning for å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel. Ingen av løsningsforslagene våre er lette. Men vi må finne en måte å balansere et sunt kosthold på, for en økende befolkning samtidig som vi beskytter miljøet, sier Hamilton til Gemini.
Hamilton understreker at det er nødvendig at vi forstår konsekvensene som kan følge med bruk av genmodifiserte organismer.
