Foto: Joakim Andreassen.
Annonse

Norge har over en tredjedel av verdens gjenværende ville atlantiske laksebestander. Det er ikke så bra som det høres. Tiden kan være i ferd med å løpe ut for villaksen.

Norge er sammen med Canada de to viktigste nasjonene for villaks i dag. Men stammen er på full fart nedover. I september antas den å bli rødlistet her i landet.

Her er tallene som viser hvor ille det står til: De siste 30 årene er atlantiske villaksbestander redusert med over 80 prosent, og arten er allerede utryddet i 11 land. Bare 14 prosent av verdens lakseelver anses som livskraftige.

«Mye tyder på at vi er vitne til en artsutryddelse i sanntid, og at det som skjer i norske elver, bør ses i en global målestokk», skriver fluefiskemagasinet Oppstrøms, som har lagt fram tallene over. De kritiserer samtidig politikere og rikspresse, som ikke «ser ut til å bry seg nevneverdig». 

Annonse

Den store, stygge ulven, ifølge de fluefiskende journalistene? Oppdrettsnæringen.

Illustrasjon: Oppstrøms.

Tar ansvar selv

Journalistene i magasinet har derfor bestemt seg for å ta ansvar og vie alle tilgjengelige krefter til å løfte villaksen opp og fram. Bakgrunnen for initiativet er den sentrale rollen Norge har for arten, men også dette:

«Man skulle tro at rødlistingen ville slås opp med krigstyper i norske riksmedier. At kjendiser ville sette i gang kampanjer og norske politikere ville legge fram ambisiøse krisetiltak. Det skjer ikke. Den atlantiske laksens undergang er henvist til marginene. Til overfladiske nettartikler, små spalter og notiser i lokalaviser. Og selv om pukkellaksinvasjonen, et begredelig innsig og nye innskrenkinger fulgte nyheten om rødlistingen, gjentar politikere nå målsetningen om en femdobling av oppdrettsbransjen, næringen som kanskje mer enn noe har bidratt til situasjonen vi befinner oss i.» 

Slik sammenfatter Oppstrøms dagens situasjon i Norge.

– Folk bryr seg for lite

Redaktør i magasinet, Jostein Henriksen, mener den manglende interessen for villaksen trolig skyldes det enkle faktum at man tar vare på det man bryr deg om. 

– De aller fleste bryr seg lite om villaksen. De har aldri stått elvelangs den siste natta i mai og sitret av forventning. De har aldri kjent kraften i utraset fra en fisk som har svømt over endeløse havområder og spist seg feit på blekksprut og småfisk. De har aldri holdt et polert vesen fra Atlanterhavet halvt nedsunket i elva, og studert et ryggmønster som må ha blitt tegnet da verden ennå var ung, sier Henriksen.

Han mener folk flest har stor avstand til laksen, og ser på den kun som noe som kommer fra merder.

– Den er noe de kan kjøpe ferdig vakuumpakket og spise med ponzusaus på lørdager. 

Grundig redaksjonell dekning

Framover skal nettmagasinet publisere en egen artikkelserie, «En utryddelse i sanntid», der villaksens situasjon skal rapporteres så inngående som mulig av redaksjonen.

Oppstrøms skal skrive om habitatsødeleggelse som følge av akvakultur, kraftproduksjon, gruvedrift, forurensing og invaderende arter som pukkellaks. Gyrodactylus salaris og om manglende oppfølging fra myndighetene skal granskes, likedan overhøsting fra sjølaksefiskere, tjuvfiskere og sportsfiskere. Politikere skal stilles til veggs, og vitenskapsfolk og andre opinionsledere skal intervjues. Spalteplass skal gis til biologer og eksperter. 

Redaktør Jostein Henriksen sier til Naturpress at det skal holdes et jevnt publiseringstrykk fram mot jul.

– Både ved å jobbe systematisk med villaks innad i redaksjonen, men også ved å samarbeide med det som finnes av kompetanse på villaks i Norge og internasjonalt. Fordi mange av leserne våre allerede er godt kjente med villaksproblematikken, tror jeg også Oppstrøms kan tillate seg å gå litt mer i dybden enn dagspressen.

Redaktøren sier det er et overordnet ønske å løfte villaksproblemstikken inn i en større sammenheng.

– For dette ikke bare er en konflikt mellom velstående sportsfiskere og oppdrettsnæring eller strømprodusenter. Til syvende og sist er konflikten som nå foregår i Norge til forveksling lik tilsvarende konflikter i Amazonas, på Borneo eller på den afrikanske høysletta. Kampen for villaksen er en bitteliten del av kampen for klodens biologiske mangfold. Intet mindre. Og jeg tror man hverken kan diagnostisere, forstå eller behandle problematikken tilstrekkelig uten det perspektivet, sier Henriksen.