Både hubro og snøugle opptrer sporadisk i indre deler av Nordland. Gjennom å fri til publikum håper Fjelltjenesten å få til en bedre kartlegging av artene for å følge med på utviklingen i bestandene.
– Hvis hører eller ser hubro eller snøugle i disse områdene, ønsker vi at du tar kontakt, sier leder av Statskog Fjelltjenesten, Tore Bjørnstad.
Internasjonalt var snøugla ifølge IUCNs rødliste regnet som livskraftig fram til 2017, men da ble trusselbildet skalert opp til sårbar. Arten står oppført som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015.
Snøugla lager ikke mye lyd, men kan ses da den streifer årlig innom fjellområdene i fylket på jakt etter store bestander av smågnagere. Den hvite store ugla er lett gjenkjennelig.
Hubroen er vår største ugle, men er vanskelig å få sett. Det kan være effektivt å lytte etter den. Den roper og er mest aktiv mens den markerer sitt territorium i perioden februar-april, særlig i tida rundt solnedgang eller litt senere på kvelden.
På 1800-tallet var hubroen en vanlig hekkefugl i mange skogsområder, men den er nå mindre tallrik og i mange europeiske land er den utryddet. I Norge står hubroen på den nasjonale rødlisten i kategorien «sterkt truet».
– Man trenger ikke å være så redd for å ta feil av lyden fra en hubro med en annen ugle. Vi er interessert i alle ugleartene, sier Bjørnstad.
Her kan du høre lyden av hubro: https://www.fuglelyder.net/hubro/
