Snøugla var nesten livløs da forskerne fikk tak i henne, insektangrepet hadde skjedd over flere uker. Foto: Tomas Aarvak/NOF.

NINA-forsker Karl-Otto Jacobsen hadde for noen år siden en svært spesiell opplevelse med en hardt skadet ugle i Finnmark.

Hendelsen skjedde helt tilbake i 2011, men er omtalt av NINA nå, på organisasjonens hjemmesider. 

Sammen med kollegaer fra Det Norske Snøugleprosjektet, Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark og Miljødirektoratet, var Jacobsen ute for å kartlegge snøugler som hekket i Troms og Finnmark. Fra helikopteret oppdaget de et snøuglepar. De landet i nærheten, og da de kom nærmere oppdaget de et reir med døde unger og forlatte egg, skriver NINA.

Ugla hadde sittet på reiret med flere unger og egg, og kom seg derfor ikke vekk fra insektene. Til slutt var hun imidlertid så hardt angrepet at hun måtte gi opp og forlate reiret. Foto: Tomas Aarvak/NOF.

Oppdaget at øynene var gjenklistret med blod

Slik beskrives hendelsen videre på NINAs sider:

— Snøugleparet hekket litt lavere terrenget enn normalt, i et område med mer vegetasjon. Der blir det mye mer insekter enn normalt, blant annet knott, sier Jacobsen til NINA.

Den hekkende hunnugla hadde tydelige problemer, og de oppdaget at øynene hennes var helt gjenklistret av størknet blod.

— Da vi nærmet oss lettet hun og fløy over vannet like ved, men litt over halvveis havnet hun i vannet og måtte svømme i land ved å bruke vingene, forteller Jacobsen.

Etter et kvarters tid greide hun å bakse seg mot land, og da greide forskerne å fange henne. Da var hun nedkjølt og gjennomvåt i tillegg til de gjenklistrede øynene etter flere uker med knottangrep, ifølge Jacobsen.

Varmet ugla inntil kroppen og med hårføner

Ugla var så slapp og medtatt at hun virket nesten livløs, så de tok henne med seg i helikopteret og varmet henne inntil kroppen til de landet i Alta. Der ble hun varmet med hårføner, øynene ble vasket, og hun ble matet med sukkervann. Etter et par timer ble hun gradvis bedre.

— Vi ga henne etter hvert mat, og faktisk etter to dager var hun i så god form at vi satte på henne en satellittsender, ga henne navnet Hedwig etter snøugla til Harry Potter, og slapp henne fri, sier Jacobsen.

Forskerne var spente på hvordan det ville gå etter den harde medfarten hun hadde fått. Men signalene fra satellittsenderen som sendte signaler hver 9. dag viste at Hedwig klarte seg godt. Etter å ha overvintret på Kolahalvøya fløy hun neste sommer helt til Tajmyr, flere tusen kilometer fra Finnmark.

Etter to dager var «Hedwig» i så god form at Karl-Otto Jacobsen (t.v) og kollegene kunne sette på henne en satelittsender og sette henne fri. Foto: Karl-Otto Jacobsen/NINA.

Snøugla er sterkt truet i Norge

Ifølge NINA har har estimatet for verdens snøuglebestand inntil relativt nylig vært på 300 000, men dette har vist seg å være fullstendig feil.

Nyere forskning tyder på at det bare er rundt 30 000 snøugler tilbake, bare ti prosent av det opprinnelige estimatet.

I gode lemenårhalvøy i Fennoskandia kommer det snøugler fra Russland for å hekke. Antallet har de to siste hekkeårene (2011 og 2015) ligget på rundt 50-70 hekkende par, rapporterer NINA.

Snøugla har status som en sårbar art på den internasjonale rødlista, og sterkt truet i Norge.

Snøugla beveger seg over store områder i arktiske strøk. Den har ingen faste trekkruter, men befinner seg der hvor det er best tilgang på mat. Den vandrer ikke bare i forbindelse med hekkingen, men kan leve et nomadeliv hele året. Normalt vandrer den i øst–vestretning, men i år med liten lemenbestand kan den også trekke sørover. Da kan den bevege seg over store avstander på jakt etter mat. Det er spesielt ungfuglene som trekker langt, og de som trekker lengst sørover i Europa kommer så langt syd som til Danmark, Shetlandsøyene og Hebridene (Wikipedia).


 

- Annonse -
Vil du annonsere her?