Smarte Nabolag er et nytt boligkonsept som skal passe inn i det grønne skiftet. Bruk av smart teknologi og fornybar energi skal kombineres med velkjente trivselsfaktorer.
Eiendomsselskapet Clemens Eiendom lanserte konseptet sist uke på et frokostmøte i Oslo. Det er i distrikts-Norge disse prosjektene skal dukke opp i årene framover, i form av større boligområder som kalles nabolag. Clemens Eiendom er representert i alle landets kommuner.
– I moderniseringen av boligbyggingen i Norge har vi mistet noe på veien, sa leder i Clemens Eiendom, Bernt Nordby Skøien, på møtet. – Fra klyngetun i gammel tid har vi gått til byggefeltet og bygården, og ikke alt har vært like vellykket.
Folk vil ha solceller og dyrkingshager
I et Smarte Nabolag-prosjekt er det obligatorisk med minst ett felles møtepunkt. Clemens Eiendom har nylig utført en spørreundersøkelse om boformer og prioriteringer hos folk, og Skøien mente noen av resultatene derfra var overraskende.
– 58 prosent av de spurte sa at god kontakt med naboen er viktig, og det er mer enn vi trodde, sa Skøien.
For 33 prosent var godt naboskap ikke viktig, mens 9 prosent oppgav vet ikke.
I samme undersøkelse gikk det fram at for 47 prosent er det viktig å ha elbillader i en ny bolig som skal tas i bruk i løpet av de neste 5 årene. Bare 35 svarte nei på det spørsmålet. Videre sa 2 av 3 spurte at de vurderer solcelleanlegg i en ny bolig, uavhengig av hvor i Norge de bodde. Som felles møtepunkt var lekeplass, treningsrom og dyrkingshage mest etterspurt.
Areal- og energieffektive boliger
Det er to nivåer i et Smart Nabolag. I grunnpakken er én elbillader standard til hver boenhet, og man kan ha flere som tilvalg. Solcelleanlegg er også med i grunnpakken. Miljøaspektet ivaretas i tillegg ved at det legges stor vekt på arealeffektivitet og energieffektivitet, samt at digitale løsninger og delingstjenester skal bidra til bærekraft. I nivå to er mulig med flere tilvalg for de som måtte ønske det.
Skøien opplyser til Naturpress at det ennå ikke er lagt ferdige planer på valg av alle byggematerialer, for eksempel bruk av økologisk veggisolasjon, eller andre bærekraftige materialer.
– Gjennom kompetanse og bevissthet skal dette vurderes fra prosjekt til prosjekt. Et eksempel er at det ikke blir spesielt bærekraftig å frakte materialer fra hele Europa fordi materialene i seg selv er bærekraftige.
– Hva er det viktigste med konseptet, det trivselsmessige aspektet for beboerne eller at dere klarer å lage et bærekraftig og klimavennlig boligprosjekt?
– Det unike med konseptet er at det er viktig med begge deler. Mislykkes vi på den ene av disse to har vi ikke lykkes, for å si det slik. Når fellesskapsdimensjonen, teknologi og bærekraft blir brukt sammen på en god måte vil det oppleves som et bra sted å leve og bo.
«Oppfinneren» er med
To kjente personer er tilknyttet Smarte Nabolag som rådgivere. Teknologientusiasten Magnus Brøym, og kanskje handy man nummer 1 i Norge akkurat nå, Erik Alfred Tesaker, best kjent som «Oppfinneren» i NRKs TV-serie med samme navn.
– Jeg har fått veldig mange tilbud fra ulike aktører etter at TV-serien ble kjent, men jeg har sagt nei takk til de aller fleste fordi jeg har fått følelsen av at jeg bare skulle være «pynten» på et prosjekt. Men med Smarte Nabolag er det annerledes, sier Erik Alfred.
– Hvor tett skal du følge dette prosjektet?
– Jeg er med som rådgiver på Smarte Nabolag nå, og jeg kommer til å være med på møter. Jeg kommer ikke til å være med direkte i utbyggingene … hvis ikke jeg blir hyra inn da, det hadde vært spennende. Jeg sier ikke nei takk om jeg blir invitert inn! Men jeg er opptatt av at det skal være strenge krav til bærekraft ved materialbruken. Det skal være så kortreist som mulig, og det skal være varige materialer.
– Her var det vilje til å gjøre noe bra
Tesaker mener det er svært viktig med langsiktighet, ikke minst ved utbygging av tomtene.
– Man må ikke sprenge bort alt – for når byggene en gang er forsvunnet er naturen ødelagt. Det skal bygges nennsomt og fint, funksjonelt og bra, men når det fjernes skal det være vakker natur på nytt igjen.
– Vi bor jo på denne jorda – en fantastisk plass som alle er enige om at vi må ta vare på. Men det er vanskelig å finne måter å gjøre det på. Hovedgrunnen til at jeg sa ja til å bli med her er at jeg syntes det var vilje til å gjøre noe bra, sier han.
Noen mekaniske sprell som det han er kjent for i TV-serien tør ikke Erik Alfred love i Smarte Nabolag. Og teknologientusiasmen deler han bare delvis med sin rådgiverkollega Magnus Brøym.
– Magnus og jeg har jo pratet litt … han synes jo all teknologi er gøy. Jeg synes mye er fint av det nye, men mye er også vas. Og det er jo mye klimafiendtlig i det. Det kommer noe nytt hvert år, og så er det bare kast det, og kast det. Vi må heller begynne å lage noe langsiktig – da er jeg med.
Nesten 900 tusen mål tomt
Bernt Nordby Skøien i Clemens Eiendom er i alle fall fornøyd med å ha fått «Oppfinneren» med på laget.
– Erik Alfred Tesaker er hentet inn som en rådgiver og sparringpartner for å få inn hans perspektiver, noe vi tror vil lede til bedre prosjekter. Hans engasjement for bærekraft- og fellesskapsløsninger er stort og våre ambisjoner oppleves å være like, men med forskjellig utgangspunkt og kompetanse. Det skal vi dra nytte av, sier han.
Det første smarte nabolaget vil bli bygget i Svolvær i Lofoten om 2 til 3 år. Andre prosjekter kan komme til å dukke opp over det ganske land. Clemens Eiendom eies av Opplysningsvesenets fond som er eier av nesten 900 tusen dekar med tomtearealer over hele Norge.
