Forskere ved universitetet i Rochester i New York har analysert iskjerner fra Antarktis for å forsøke å klarlegge klimapåvirkningen av tidligere tiders utslipp av metan.
Svarene kan antyde hvor mye tinende permafrost har å si for global oppvarming som vi opplever i dag.
Det er forskningstidsskriftet Nature som skriver om saken.
Arbeidet til forskerne hadde som formål å avdekke hvor metanutslippene som kom under en varm periode etter den siste istiden, stammer fra. Under denne varmeperioden økte den globale temperaturen med om lag 4 grader.
Resultatene fra forskningen viser at metanutslippene under den kraftige smelteperioden trolig stort sett kom fra våtmarker, og ikke fra metan i tinende permafrost.
Konklusjonen som trekkes av forskerne er at dagens «moderne klimaendringer» trolig heller ikke vil løse ut massive mengder med gammel metan.
Metangassen og dens komponenter kan være fastlåst i tusenvis av år i permafrost – en blanding av jord og is – og i depoter av krystalliknende strukturer som kalles metanhydrater, skriver Nature.
Det organiske materialet som nå tiner, inneholder en type karbon som metan fra forhistorisk tid ikke bærer på. Forskerne har klart å skille de to typene karbon fra hverandre, ifølge Nature.
