Han holder seg mer på vannet enn i vannet, topproer Martin Helseth. Men når WWF inviterte til fridykk for å rydde havsøppel var han ikke vond å be.
Til sommeren er det OL i Tokyo som gjelder for Helseth, som sammen med blant andre superveteran Olaf Tufte skal ro dobbeltfirer for å forsvare Norges ære. Hver eneste dag for tida er fylt med tunge treningsøkter på Årungen rostadion.
Martin har fridykking som hobby, og han ble sist fredag med WWFs Fredrik G. Myhre på dykkerjobb utenfor gamlebrygga på Nesoddtangen i Oslofjorden.
Oppdrag: Få opp noe av søppelet som ligger på sjøbunnen og er til skade for livet i havet – og dermed til sist også oss selv.
– Dette er god avveksling for meg, når jeg ellers har tid og overskudd, sier Martin til Naturpress.
Har lyst til å gjøre en innsats
Han er vant med å se søppel i sjøen også når han dykker i hjemtraktene ved Ålesund, og er oppgitt over folks holdninger.
– Vi ser veldig mye boss når vi dykker. Det er derfor jeg har lyst til å gjøre en innsats. Vi har sett mer søppel enn liv i sjøen i dag. Det er stiger, sykler og dekk – ting som klart er blitt dumpet, for det er for tungt til at det kan ha drevet med strømmen.
– Her er ting kastet i sjøen i stedet for å ta det til et avfallsmottak der man kanskje må betale litt for det. Latmannsløsning, sier Martin Helseth, som i videoen under ses mens han lemper en sykkel på land.
I løpet av halvannen til to timers fridykking i 10 sekundmeters vind klarte de to dykkerne å få opp tre stiger, to sykler, to stoler, bilfelg, et lastebildekk, en lang båtshake, pluss plast og en rekke andre mindre gjenstander opp fra havnebassenget.
Er ikke lenger overrasket
Fredrik G. Myhre er marinbiolog og har utallige dykk og ryddejobber bak seg for WWF. Han har sluttet å bli overrasket over hva han finner på sjøbunnen, av plast og annen type søppel. Overraskelsene kan heller komme når yrende dyreliv av og til dukker opp.
– Nesten uansett hvilken type søppel du spør meg om, så har vi funnet det. Alt fra sykler, stiger og bildekk som i dag, til sexleketøy, flatskjermer og engangsplast som kopper og krus til engangsbruk. Mange av tingene vi finner burde jo aldri vært produsert i utgangspunktet, og det forbudet mot unødvendig engangsplast som norske myndigheter nå ser på mulighetene for å innføre, kan ikke komme fort nok, sier han.
Ansvaret for forsøplingen og for mangel på løsninger kan plasseres hos ulike parter, mener Fredrik Myhre.
– Mye av det vi har funnet i dag er dumpet, så som sykler som er kastet ut fra kaia her. Bildekkene er dumpa bevisst eller ubevisst av dem som eier brygga, og slikt må vi få bukt med. De som eier bryggene i her landet, enten de er private eller offentlige, må begynne å rydde opp på havbunnen på nedsidene av bryggene sine også. Alle havner i Norge må se å få på plass godkjente avfallsplaner og opprydding på havbunnen må være en del av innholdet i disse. Dette arbeidet er alt langt på overtid.
– Når det gjelder plast er det aller viktigste å stanse ny plast fra å havne i havet. Mengdene som går ut hvert år er så store, så det er helt utenkelig å kunne klare å rydde opp all plasten i havet og langs kysten. Derfor er det avgjørende at vi bruker plasten smartere, ved å kun bruke plast der det er behov for den. De som produserer og importerer plast burde også få et langt større ansvar for det den plasten de setter ut på markedet i Norge slik at totalforbruket av plast går ned, avfallshåndteringen forbedres og forsøplingen stanses, sier Myhre.
Mindre liv i fjorden enn for noen tiår siden, men lysglimt innimellom
Bildekk er en av verstingene i sjøen. De skaper mikroplastforsøpling, og er samtidig dødsfeller for levende vesener.
– Én ting er at dekkene går i oppløsning, men det er også slik at fiskeredskap setter seg fast i dekkene. Nesten alle dekkene vi ser her nede har fiskesluker i seg, og med fiskeline bak. Dekkene blir ofte oppsøkt av krabbe og hummer for å bruke dem som et hjem – de fungerer som kunstige rev – men fiskelinene på dekkene blir reine dødsfeller for krabbene og hummerne. Rett som det er kutter vi løs særlig hummer. Kommer ikke dykkere og hjelper dem, dør de etter kort tid.
Dykkernes mistrøstige søppelfunn i sjøen avløses av og til av synet av natur slik den egentlig skal se ut.
– Heldigvis er det fortsatt mye fint å se av dyreliv, i Oslofjorden generelt og også her ute ved Nesodden. En del tang og tare ser vi, og innimellom tangen er det en del småfisk. Men nå på vinteren er det ikke så mye fisk å se fordi de er dypere nede enn det vi dykker i dag, forteller Fredrik Myhre.
– Men det er mindre liv i fjorden nå enn bare for noen tiår siden, og det er et varselsignal. Både på grunn av alt søppelet som påvirker dyrelivet, men ikke minst fordi man har høstet for mye over tid. I tillegg vet vi at vannet har blitt varmere på grunn av menneskeskapte klimagassutslipp.
Livet i sjøen er merket av klimaendringene
Klimagassutslippenes effekter knyttes kanskje ikke så ofte til livet i sjøen enda, men virkningene er der allerede.
– Klimaet påvirker nemlig også det livet som er rett utenfor stuedøra vår. Det verste eksemplet fikk man med kysttorsk. I en rapport som kom i fjor beviste man langt på vei at fordi vannet har blitt varmere blir maten til kysttorsken borte; gressgylt, grønngylt og tangkutlingene har blitt færre. Disse igjen fordi deres mat igjen; hoppekreps blir færre på grunn av en høyere vanntemperatur i havområdene våre. Når småtorsken ikke finner mat, får vi heller ikke torsk som kan vokse seg store, forklarer Fredrik.
– Fiskeforbudet vil hjelpe litt, for det blir mindre fiskepress, og det gir den litt fred. Det vil spare noen av de store torskene som legger flest egg. Da kan de kanskje etablere seg igjen, hvis man også får på plass litt mer av maten til torsken.
Høstens TV-aksjon tar tak i plastproblemet
Nå ser Fredrik Myhre fram til høstens store hendelse for WWF Verdens naturfond. Organisasjonen er tildelt årets TV-aksjon som går av stabelen i oktober.
Da er kampen mot plastforsøpling i begivenhetenes sentrum i hele Norge, under navnet «Vann uten plast redder liv». Pengene som samles inn skal brukes til å forbedre avfallshåndteringen av plast i Indonesia, Filippinene, Vietnam og Thailand.
Hvert år havner over 8 millioner tonn plast ut i havet, hvorav det meste ender opp på havbunnen. Plasten i havet påvirker alt liv som finnes i havet, helt fra de minste plankton til de største av hvalene. Menneskene puster inn, drikker, og får i seg plast via matveien.
– Det er så store mengder plast som allerede er å finne ute i havet. Minst 15 tonn plast havner jo i havet hvert minutt på verdensbasis, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.
