«Finansielle institusjoner i den nordiske regionen tar mange steg lengre, og raskere».
Det skriver IEEFA, Institute for Energy Economics and Financial Analysis, i en kommentar til funnene i en ny rapport om banker og finansinstitusjoner. Det de nordiske bankene berømmes for, er evnen til å feie kull ut av porteføljene sine, gjennom en divest-invest prosess.
Dette er fortellingen om bankene som går foran.
Rapporten tar for seg 126 globalt betydelige banker, forsikringsselskap og forvaltningsselskaper som har annonsert at de trekker seg ut av finansiering av kull, med motivet om å redusere karbonutslipp og være på linje med Parisavtalens mål om holde global oppvarming lavere enn 2 grader.
Hele 20 av disse 126 finansinstitusjonene, eller 16 %, er fra de fem nordiske landene.
«Storebrand og KLP tråkket opp sporet»
En divest-invest prosess beskrives av IEEFA som flytting av kapital ut av høyutslippskilder og inn i renere og mer bærekraftig, fornybar energi, og energieffektive løsninger.
– Den nordiske regionen har vært et eksempel til etterfølgelse siden 2013, sier rapportens forfatter Tim Buckley.
– De første som tråkket opp sporet her var Storebrand og KLP i Norge. Siden har tempoet til de nordiske institusjonene som har annonsert sitt farvel til kull, blitt til et stormløp, sier Buckley.
Oljefondet har vært en rettesnor
Prosjektleder for Etisk Bankguide, Gustavo Parra de Andrade, til daglig ansatt i Framtiden i våre hender, har fulgt finansinstitusjonene tett over flere år. Han er ikke spesielt overrasket over funnene, og tror utviklingen delvis har noe med statusen på det norske Oljefondet å gjøre.
– Oljefondet er en slags benchmark-institusjon, både i Norge og internasjonalt. Framtiden i våre hender og andre begynte på jobbe med kullkriteriet i Oljefondet for flere år siden. I løpet av tiden som har gått har bankene fulgt med på hva Oljefondet har gjort, og selv fulgt opp. Noen har til og med gått forbi Oljefondet. Det har ført til uttrekking av kull, men også av fracking og oljesand. For eksempel har KLP og enkelte aktører i Sverige og Danmark tatt en mer progressiv rolle i det siste, sier de Andrade til Naturpress.
Artikkelforfatter Tim Buckley har en liknende oppfatning.
– Størrelsen alene på det norske Oljefondet har aksellerert nedsalget fra fossilt år for år siden 2015, og det har fått global oppmerksomhet. Selv om det slett ikke er det eneste eksempelet, har fondets tilslutning til Parisavtalens mål blitt støttet og kopiert av nesten alle de viktige nordiske finansinstitusjonene, både offentlige og private, sier Buckley.
Rapporten framhever KLP som en betydelig investor i fornybar energi og infrastruktur, både i Norge og i utviklingsland. IEEFA har også merket seg det danske pensjonsfondet PensionDenmark, som har forpliktet seg til likelydende investeringer, i voksende markeder. Sveriges EQT har sammen med Temasek fra Singapore investert i det indiske fornybarselskapet O2 Power.
IEEFA trekker også fram Sveriges største private bank, Handelsbanken, som har sluttet å inngå forretninger med aktører som ikke jobber aktivt med overgang til lavutslippsalternativer.
Tror Etisk Bankguide kan ha medvirket
Gustavo Parra de Andrade mener at arbeidet som er gjort i Framtiden i våre hender og via
Etisk Bankguide, også kan ha bidratt til den gode utviklingen her i Norge.
– Det kan være på grunn av det generelle arbeidet vi gjør rundt klima og miljø. Men vi ser også at Etisk Bankguide er med og påvirker. Vi følger aktiviteten og ser at kundene har sendt tusenvis av e-poster til bankene sine, der de etterlyser konkrete, forpliktende handlinger på bærekraft, ikke bare pene ord.
– Hva kan de norske bankene bli flinkere til?
– For det første kan de bli flinkere til å måle karbonintensitet på tvers av porteføljene sine. I dag måler de primært på fond og aksjer, men norske banker låner mye til olje og gass og måler ikke karbonintensiteten på disse. Det finnes metode for å gjøre det, vi kjenner til det fra Nederland, men så vidt vi vet gjøres ikke dette i Norge. For det andre bør bankene lage en nedtrappingsplan på karbonintensitet på utlån.
– Hva synes du om sendrektigheten til Oljefondet når det gjelder det de har forpliktet seg til – å komme seg ut av kull?
– Det er hårreisende. Det er ingen grunn til å beholde disse eiendelene, vi er utålmodige.
de Andrade har heller ikke mye til overs for SEBs bidrag til å finansiere ny kullvirksomhet i Tyskland.
– SEB er helt ute å kjøre, dette er ikke forenlig med Parisavtalen i det hele tatt. Det er ingen tvil om at vi må stoppe med dette, sier han.
Oljefondet gjør ikke det de har forpliktet seg til
Sist uke gikk Framtiden i våre hender gjennom Oljefondets årsrapport, og er sterkt kritiske til hva de fant. De legger til grunn Stortingets klimakriterier som sier at selskaper som tjener mer enn 30 prosent av inntekten fra kull, skal ekskluderes fra Oljefondet. Det kom en innstramming i fjor, ved at kullselskaper som produserer mer enn 20 megatonn kull, eller produserer mer enn 10.000 megawatt strøm fra kull, skal ut av fondet.
Men Oljefondet er fortsatt investert i noen av verdens største kullselskaper, og disse investeringene har i tillegg økt i 2019, konkluderer FIVH.
– Vi kan ikke fatte at Oljefondet fortsatt ikke har trukket seg ut av noen selskaper på bakgrunn av klimakriteriet. Dette vedtok Stortinget for fem år siden. Det ser ut som at fondet drøyer så lenge de kan med å gå ut av de siste kullselskapene, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
– KLPs mål: Å øke de klimavennlige investeringene med 6 milliarder årlig
Jeanett Bergan er leder for ansvarlige investeringer i KLP. Hun erklærer at KLPs mål er at pensjon- og sparepenger som banken forvalter skal bidra til at verden når klimamålene.
– Da er det hyggelig å bli trukket frem i en slik rapport. KLP besluttet allerede i 2014 å gå ut av selskaper med mer enn 50 prosent inntekter fra kull. Midlene skulle isteden investeres i ny fornybar energi. Siden da har vi fortsatt å vri pensjon- og sparepenger fra fossilt til fornybart, sier hun i en e-post til Naturpress.
Nå konstaterer hun at KLP er frie for kull og oljesand, og har solgt alle selskaper med mer enn 5 prosent inntekter fra kull og oljesand.
– I tillegg har vi økt tilbudet av helt fossilfrie produkter – og har nå en familie av slike fond og innskuddsprofiler. Investeringer i fornybar energi økes stadig og utgjør i dag 30 milliarder, 5 prosent av forvaltet kapital. KLPs mål er å øke de klimavennlige investeringene med 6 milliarder årlig, sier Bergan.
