Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, jobber fra stua hjemme. Lego på spisebordet og humlevennlige blomster i vinduskarmen hører med! Foto: Privat.

Situasjonen tatt i betraktning klarer norske miljøorganisasjoner seg bra i koronahverdagen. Det er foreløpig få permitteringer, og mye av arbeidet gjøres som normalt, om enn ikke fra kontoradressen.

Vi har snakket med de fleste av organisasjonene. Det er hjemmekontor som gjelder over hele linja, og avlysninger og utsettelser preger også bildet. Organisasjonene som lener seg mye på støtte fra næringslivet forventer naturlig nok inntektsbortfall, og opplever dette til en viss grad allerede. Der hvor driften i stor grad baseres på offentlige midler, kan virkningen ligge lenger fram, fordi tilskuddene som gis bygger på aktivitetsnivået og medlemsmassen ett til to år tilbake i tid.

Robust økonomi i Naturvernforbundet, men tilpasser

– Driften og arbeidet flyter greit hos oss, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg. – Spørsmålet er nok heller hvor mye som skjer hos de aktuelle myndighetsorganene som vi har å gjøre med.

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg. Foto: Naturpress.

Hun forteller at blant sakene som Naturvernforbundet for tiden jobber mye med, er forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten, og villaksforvaltningen. Fysiske arrangementer har forbundet avlyst eller utsatt. Det gjelder også landsmøtet som skulle ha vært holdt i Førde i april.

– Et annet stort arrangement som foreløpig er avlyst er Klesbyttedagen, som også er et nordisk fellesprosjekt. Her var det planlagt 120 lokale arrangementer, men vi håper det kan bli mulig å arrangere til høsten i stedet, sier Lundberg.

Naturvernforbundet sentralt har ikke permittert noen, men Naturvernforbundet i Rogaland har delvis måttet permittere flere av de ansatte, da både aktiviteten og inntektene ved Mostun natursenter er betydelig redusert.

Etter en budsjettrevisjon har forbundet samlet sett nedskalert inntektene noe, forteller generalsekretær Maren Esmark.

– I utgangspunktet har vi en robust økonomi som tåler en del. Men noe mindre annonseinntekter kalkulerer vi med, og vi tar høyde for at giverinntektene kan komme til å gå ned. Vi er takknemlige for at prosjektmidler som vi skal motta ikke blir rørt, sier hun.

De fleste av Naturvernforbundets medlemmer har fornyet sine årsmedlemskap tidligere i vinter. Kontingentmidlene tas inn fylkesvis og brukes også stort sett i de lokale avdelingene, og ikke i sekretariatet. Esmark håper det ikke kommer utmeldinger som følge av koronasituasjonen, og lover eventuelt tilpasninger.

– Vi kan i en del tilfeller tilby rabattert medlemskontingent for en periode for de som nå får en stram økonomi, sier Maren Esmark.

Øyvind Eggen i Regnskogfondet: – Kanskje bevaring av regnskog kan hindre lignende kriser i framtiden?

I Regnskogfondet jobber de fleste fra hjemmekontor.  «Vi har allerede gode rutiner for prosjektoppfølging med samarbeidspartnere i regnskogland på lignende måter, så for oss er det ikke helt nytt», skriver generalsekretær Øyvind Eggen på Regnskogfondets nettsider. Fondets økonomiske støtte til lokalt arbeid i og rundt regnskogen fortsetter som før.

Generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen. Foto: Regnskogfondet.

Prosjektbesøk og reiser til regnskogområder er avlyst, og ellers aktiviteter der mange mennesker møtes. Arbeid med påvirkning av myndigheter og næringsliv, samt informasjonsarbeid både i Norge og i regnskoglandene blir forsøkt opprettholdt, men uten reise- og møtevirksomhet.

Eggen minner om at regnskog har bidratt med behandling av sykdom før, og at ødeleggelse av regnskog har vært årsak til at flere farlige virus har blitt overført til mennesker.

«Hvem vet, kanskje vil vårt felles arbeid for bevaring av regnskogen bidra til hindre lignende globale kriser i framtiden, eller løse dem om de oppstår?», spør Øyvind Eggen.

NOF: – Korona har gitt mindre plass til natur- og miljøspørsmål

Norsk Ornitologisk Forening har ikke permittert noen medarbeidere, og vurderingen til generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken er at økonomien ikke vil bli særlig påvirket av korona-krisen på kort sikt. De fleste i organisasjonen jobber nå fra hjemmekontor.

Solbakken sier det er mer krevende enn ellers, men at det går greit.

– De største utfordringene foreløpig er jo at alt av arrangementer, møter og turer blir avlyst. Vi ser også at media ikke vil skrive om så mye annet enn korona for tiden slik at det ikke blir plass til debatt om natur- og miljøspørsmål i samme grad som før, sier Solbakken.

Spire: Rapportlesing og webinararbeid

I Spire brukes tida nå godt til langsiktig planlegging, rydding i arkiver, lesing av bøker og rapporter og det man ellers ikke har så god tid til i en travel hverdag, forteller avtroppende leder Hege Skarrud. Ingen er permittert i organisasjonen, og alle er på hjemmekontor.

Hege Skarrud, avtroppende leder i Spire. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

– I dag (lørdag) har vi hatt et digitalt stormøte, som et slags alternativ til landsmøtet. Og framover vil vi se på mulighetene for å ta i bruk webinarer i mye større grad enn tidligere. Vi ser allerede nå at vi som organisasjon møtes hyppigere enn før. Vi tar også det sosiale via skjerm, deler en kaffe eller øl, sier Hege Skarrud til Naturpress.

Hun forteller at de holder på med avklaring av økonomiske forhold, knyttet til at prosjektmidler for året er mottatt, men koronakrisen hindrer oppstart av aktivitetene. Spire får midler fra blant annet Norad, Sparebankstiftelsen DnB, Mat- og landbruksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, men også fra private givere.

– Vi jobber ellers opp mot politiske temaer, gjennom utvalgene våre. Vi skal spille inn til de nye partiprogrammene, og vi bygger argumentasjon, sier Hege Skarrud, som nå blir ny leder i Attac Norge.

NMF måtte avlyse stor kystturné

I Norges Miljøvernforbund var det denne våren planlagt en stor seilasturné langs kysten, med Miljødronningen. 1200 skoleelever skulle engasjeres i miljøarbeid, få komme ombord på skipet, delta i strandrydding og høre på foredrag. Det prosjektet er avlyst.

– Slikt er jo dumt. Men det er bare noe man må innfinne seg med, sier organisatorisk nestleder Ruben Mjelde Oddekalv.

«Miljødronningen», fartøyet til Norges Miljøvernforbund. Foto: NMF.

De ansatte i NMF – 14 i tallet, mange på deltid – er spredd på ulike oppgaver og arbeidssteder. Sekretariatansatte jobber med saksbehandling og annet arbeide hjemmefra. Mye løses via Skype. Noen oppholder seg på kurs- og konferansehotellet som organisasjonen eier, og de driver forefallende vedlikeholdsarbeid der. Et par er mannskap og bor på Miljødronningen, organisasjonens sjøfartøy. De er nå permitterte.

– Vi har begynt å se litt på permitteringer nå, sier Oddekalv. – Situasjonen merkes på inntektene. Midlene våre kommer for en stor del som gaver fra ulike næringslivsbedrifter, og de har det vanskelig. Det første som ryker er jo gjerne overskuddsdisposisjoner som slike som oss mottar.

Oddekalv presiserer at prosjektene til NMF er utsatt, ikke avlyst. Han håper på og regner med at arrangementer kan settes på agendaen igjen når hverdagen ser enklere og lysere ut.

Zero påvirkes betydelig av situasjonen – tar grep

Miljøstiftelsen Zero skrev mandag 23. mars på hjemmesidene sine at de må kutte kostnader på grunn av koronakrisen. I gjennomsnitt har samtlige ansatte i organisasjonen – med unntak av noen få nøkkelpersoner – fått 50 % permittering. Den daglige driften opprettholdes, mye ved hjelp av digitale møteplasser, men mye aktivitet er også utsatt.

Marius Holm, ZERO.

– Det er all grunn til å tro at når koronakrisen rammer så mange bedrifter hardt, vil dette også ramme oss. Vi har en tett og god dialog med mange aktører i samfunnet, og har stor forståelse for og medfølelse med den krevende økonomiske situasjonen også de står i nå, sier daglig leder Marius Holm.

«Zeros økonomi er i utgangspunktet sunn, men vi har ikke stor nok egenkapital til å opprettholde aktiviteten på samme nivå i lengre tid uten nye inntekter fra næringslivet», skriver organisasjonen.

Miljøstiftelsen Zero har lansert forslag om en grønn krisepakke som omfatter tiltak for en rekke næringer, og viser både til eksempler på tiltak som kan stoppe opp som følge av krisen, og konkrete grønne investeringer.

Ingen store endringer hos Greenpeace

I Greenpeace Norge jobber alle hjemmefra. Det føles ikke problematisk, sier kommunikasjonssjef Aud Hegli Nordbø.

– Vi jobber mye på tvers av landegrensene til vanlig, så det å bruke de digitale verktøyene i møtesammenheng er helt naturlig for oss. Vi har vanlige arbeidsdager. Men vi passer godt på hverandre, sjekker at folkene våre ikke er syke – det er jo en spesiell situasjon, sier hun.

Kommunikasjonssjef i Greenpeace, Aud Hegli Nordbø. Foto: Greenpeace.

Greenpeace har ikke inntekter hverken fra det offentlige eller det private næringslivet. Organisasjonen baserer seg på donasjoner fra private givere.

– Vi skal være helt uavhengige. Jeg har ikke tall i dag på hvordan vi ligger an økonomisk, men vi har ingen vanskelig situasjon. Ingen hos oss er permitterte. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer, og det er jo ingen som vet noe om framtiden, sier Nordbø.

Sakene som Greenpeace jobber med blir stort sett behandlet som vanlig, forteller hun.

– Det går fint an å drive digital aktivisme også, og det gjør vi. Jeg har inntrykk av at både politikere og aktører i næringslivet får med seg de debattene som foregår på sosiale medier i disse dager. Vi i Greenpeace ser ingen grunn til å tie stille, sier Aud Hegli Nordbø.

– Utfordrende, sier Frederic Hauge i Bellona

– Vi har lagt om arbeidet vårt betydelig. Å jobbe opp mot forskning og næringsliv nå er utfordrende, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.

Aktiviteten i organisasjonen er likevel for en stor del opprettholdt, og kun én person er

Frederic Hauge (Foto: Skjermdump / stillbilde, NRK Debatt).

permittert i skrivende stund. De ansatte jobber fra hjemmekontor. Bellonas arbeid i Russland og i EU har også blitt vanskeligere etter koronautbruddet, men er på ingen måte stilt passivt, opplyser Hauge.

Bellona har merket de økonomiske virkningene av koronautbruddet.

– Det merker vi godt alle sammen. Vi gjør det vi kan for å opprettholde aktiviteten vår, og styret vårt jobber kontinuerlig med situasjonen. Jeg er glad for at vi har et så godt og langsiktig samarbeid med det offentlige, forskningen og næringslivet. Dette er ikke tiden for å drive slagordpreget retorikk, nå må vi jobbe sammen for å finne gode rammevilkår og utvikle de riktige løsningene for å ivareta klimaarbeidet fremover, sier Frederic Hauge.

Christian Steel i Sabima: – Det går bra hos oss

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel, forteller at ingen i organisasjonen der er permitterte. Det er hjemmekontor som gjelder.

– Det jobbes ganske normalt hos oss, og det går veldig bra. Det er for tidlig å si hvordan økonomien vår påvirkes, men vi har i utgangspunktet en solid økonomi. Men vi samarbeider med næringslivet, og har noe inntekter derfra. Vi vet jo at de ikke har det lett om dagen, så det kan bli vanskeligere for oss. Men vi har mulighet til å gjøre endringer, sier han.

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

Mye viktig arbeid som gjøres av organisasjonene tilknyttet Sabima, skjer fra mai og i juni og juli måned.

– Tusenvis av medarbeidere driver da kartlegging av natur, og jeg er spent på hvordan dette vil løse seg. Dersom vi får bevegelsesbegrensninger kan det bli et problem, sier Christian Steel.

Han er opptatt av hva koronakrisen kan komme til å bringe med seg av nye refleksjoner.

– Vi får en lærepenge av dette. Vi ser at vi er mer avhengig av innenlandske ressurser. Pandemien kan tilskrives at vi behandler naturen ganske dårlig. Vi legger beslag på stadig mer arealer og kommer nærmere de ville dyrene, for eksempel.

Sabima var en av organisasjonene som denne uka sendte brev til regjering og storting og tok til orde for å bruke koronakrisen konstruktivt til å omstille samfunnet i miljøvennlig retning.

– I Sabima jobber vi nå med en konkretisering av dette. Det trengs å gjøres endringer i forvaltningen som gjør at vi tar bedre vare på naturen vår, sier Christian Steel.

WWF ser på innstramminger, men prioriterer andre kutt enn stillinger

WWF Verdens Naturfond er arrangør av årets TV-aksjon til høsten. Hverken de som jobber  i sekretariatet for TV-aksjonen eller noen av de andre ansatte, er permittert. Samtlige 71 er i jobb, alle fra hjemmekontor.

Markeds- og kommunikasjonssjef Ina T. Toften sier dette til Naturpress:

– Det er en krevende situasjon for mange sivilsamfunnsorganisasjoner, og den økonomiske

Ina T. Toften, markeds- og kommunikasjonssjef i WWF Verdens naturfond. Foto: WWF.

nedgangen vil også kunne ramme vårt miljøarbeid. Pr nå har vi vurdert at vi klarer å holde oppe mye av produksjonen, og vi har derfor ikke gått til skrittet å permittere ansatte. Organisasjonen må stramme inn økonomisk, men det er ikke stillinger som rammes først. Vi har generelt en robust økonomi, forskjellige inntektskilder, og vil prioritere kostnadskutt som ikke er stillinger.

– Som organisasjon må vi ta høyde for at situasjonen kan bli lang og vanskelig, derfor gjør vi løpende vurderinger av den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak vi må ta i bruk, sier Toften.

FIVH jobber mye med langsiktig planlegging

I Framtiden i våre hender jobbes det videre med de temaene som organisasjonen til vanlig er mest beskjeftiget med; mat, klær, forbruk og finans. Noen gateververe er permittert, ellers ingen.

– Vi diskuterer mye hvordan koronasituasjonen påvirker disse temaene i dag, og hvordan det vil påvirke disse temaene og sektorene på lengre sikt, uttaler leder Anja Bakken Riise i en e-post til Naturpress.

–  Alle har hjemmekontor hos oss. Vi har mange møter på telefon og skype, og det er imponerende å se hvordan folk jobber på til tross for en veldig annerledes hverdag. Klimakrisen venter ikke. Derfor har vi fortsatt mye å gjøre, og jobber nå mye med langsiktig planlegging.

FIVH-leder Anja Bakken Riise. Foto: FIVH.

Riise sier det er for tidlig å si noe helt sikkert om virkningene for Framtiden i våre henders økonomi, men at det pr nå ikke ser så veldig dårlig ut.

Hva konsekvensene av koronautbruddet blir på sakene Framtiden i våre hender jobber med, er hun foreløpig også usikker på.

– Det kan gå begge veier: enten får vi en reorientering nå, en slags nullstilling, som gjør at samfunnet legges om i en mer grønnere retning, eller at politikerne og næringslivet nedprioriterer klima og miljø til fordel for oppblomstring av kjøp- og kast-samfunnet igjen, for å få økonomien kjapt på beina igjen.

– Vi må også ta høyde for at folks livssituasjon, folks hverdag og folks privatøkonomi påvirkes av kronoakrisen, noe vi tar med oss inn i videre arbeid og planlegging, sier Anja Bakken Riise.

Besteforeldrenes klimaaksjon vil være tilbakeholdne

Steinar Winther Christensen er landsstyreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA). I BKA er det ingen på lønningsliste, og koronakrisen har heller ingen økonomisk påvirkning på organisasjonen. Christensen legger vekt på at BKA skal vise tilbakeholdenhet i sitt utadrettede arbeid i denne tiden.

Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon. Foto: Naturpress.

– Det er nok press på befolkningen nå, og vi skal ikke foreta oss noe som legger sten til byrden. Vi kan komme tilbake til klimakrisen når dette er over. Så kan vi heller i vårt stille sinn tenke på at naturen i en periode er utsatt for mindre press, sier han.

I BKA er alle påtenkte aksjoner avlyst. Medlemmene har fått brev om holdningen som skal inntas framover. Også hos BKA oppsøkes de digitale møteplassene.

– I dag har vi hatt landsstyremøte på videolink, sier Steinar Winther Christensen.

NU: Spent på langsiktige virkninger på økonomien

I Natur og Ungdom utgjør den utadrettede virksomheten vanligvis en stor del av aktiviteten i organisasjonen, med aksjoner, foredrag og skolebesøk. Nå er dette byttet ut med blant annet internt oppdateringsarbeid og produksjon av digitalt innhold og ressurser for lokallagene.

Therese Hugstmyr Woie, leder i NU. Foto: NU.

– Vi arbeider også opp mot partienes programarbeid. Men vi får ikke skape de møteplassene for klimaengasjert ungdom som vi pleier å gjøre, i denne spesielle tiden, sier leder Therese Hugstmyr Woie.

Det er ingen permitterte ansatte i NU, der alle jobber fra hjemmekontor. Økonomien på kort sikt er bedre enn om koronasituasjonen ikke hadde oppstått. På lengre sikt kan situasjonen bli annerledes.

– Det er fordi vi nå sparer kostnader fordi vi avlyser arrangementer, og ikke har reiseutgifter, forklarer Woie. – På lang sikt er vi mer bekymret. Det kommer av at vi får mye statlig støtte som bygger på kursing og annen aktivitet, samt medlemstall, fra tidligere år. For vår del vil midlene om to år reflektere hva vi gjorde i 2020, og vi har jo måttet avlyse mange kurs, for eksempel.

Miljøagentene innstiller mye aktivitet

Miljøorganisasjonen for barn, Miljøagentene, har 11 fast ansatte. Ingen av disse er permitterte, men noen få som var engasjert på prosjekter har mistet jobbene sine når disse ble avlyst. Skolekampanjer og aktiviteter i lokallagene er også avlyst, forteller

Are Shaw Waage, Miljøagentene. Foto: Miljøagentene.

sjefsagent Are Shaw Waage.

– Noen aktiviteter som vi tilbyr enkeltmedlemmer på nett ligger der til bruk. Vi vet ikke hvem som deltar der, men vi ser av og til at mange er på samtidig, og gjetter at det da er skoleklasser som jobber med disse klima- og miljørelaterte oppgavene, sier Waage.

I likhet med Natur og Ungdom opplever heller ikke Miljøagentene at økonomien på kort sikt rammes noe særlig.

– Men på lang sikt kan det bli ganske store konsekvenser. Vi kan komme til å få betydelig færre nye medlemmer, og tilskuddene våre blir da tilsvarende mindre. Noen av aktivitetene våre gjøres i samarbeid med kommersielle partnere, og når de blir avlyst faller også disse inntektene bort, sier Shaw Waage.

XR vil snakke med andre organisasjoner

Miljøaktivistnettverket Extinction Rebellion understreker at de følger de helsefaglige rådene og bidrar i dugnaden som alle andre. Fysiske aksjoner er satt på vent. Økonomisk sett har koronakrisen ingen virkning for gruppen her i Norge, får Naturpress opplyst.

De konstaterer at i koronakrisen er myndighetene og XR på linje, ved 1) å fortelle sannheten, og 2) ved å ta tak som om sannheten gjelder.

«Vår plan er å få myndighetene til å gjøre det samme for klima- og naturkrisen», skriver gruppa.

– Vi deltar i digitale kampanjer som digital skolestreik og folkelobbyen. XR Norge har jobbet mye digitalt fra starten. Vi har kreative medlemmer som utvikler det videre og hjelper nye medlemmer inn i fellesskapet, sier talsperson Christian Hansson fra mediegruppa i XR i en e-post.

Gruppa tar vare på hverandre på digital empathy cafe, øver sang og dans og forbereder seg til å aksjonere fysisk.

XR hadde planlagt festival i juni, og det som kalles «Oslo-opprøret»; begge deler er utsatt, foreløpig til høsten.

– Situasjonen er dynamisk og vi diskuterer løpende hvordan vi responderer, sier Hansson.
XR Norway kaster ut en invitasjon: «Vi er interessert i å snakke med andre deler av miljøbevegelsen for å danne en effektiv front i disse tider med krisepakker og omveltninger, med respekt for hverandres roller og styrker. Vi ser nå at omfattende samfunnstiltak kan iverksettes raskt og at de fleste er endringsvillige når det virkelig gjelder –  dugnadsånden er stor blant folk», skriver talsperson Christian Hansson.

 

- Annonse -
Vil du annonsere her?