– For tre uker siden sa Erna Solberg at vi har en naturkrise. Så vi håpet at når statsbudsjettet kom ville det resultere i en betydelig satsing for å sikre naturen i Norge. Det fikk vi jo ikke.
Det er en engasjert prosjektleder i Sabima, Fredrik Vikse, som uttaler seg om naturens tilstand her i landet. Han har i høst ledet arbeidet til Sabima med å kartlegge norsk natur på kommuneplan, etter det tallmaterialet som det pr i dag er mulig å hente ut. Det har endt opp i en helt ny digital løsning som er tilgjengelig for alle som vil se, og som bør være av spesiell interesse for politikere og andre som har ansvaret for kommunal forvaltning.
Løsningen heter Naturkampen. Og tallene som er lagt inn i systemet gir i sum en pekepinn på hvor gode eller dårlige norske kommuner er i å ta vare på sin egen, spesielle natur. Kommunene er rangert med poengsummer.
Du kan sjekke din egen kommune ved å gå inn her (klikk på bildet):
Dårlig oversikt over naturverdier
Sabima skriver i innledningen til Naturkampen om det «grundige, norske forvaltningssystemet som holder orden i økonomi, helse, utdanning og en rekke andre viktige samfunnsområder.»
Men myndighetene har liten oversikt når naturverdier blir borte, og det er et stort problem, mener Sabima, og gir et eksempel:
Se for deg reaksjonene dersom statsministeren måtte svare «Det har vi ikke oversikt over» på spørsmål om befolkningsvekst, barnehagedekning eller behov for sykehjemsplasser.
«Når vi spør hvor store naturverdier som ble ødelagt i fjor, eller de siste ti årene, kan faktisk ingen svare», skriver organisasjonen.
Har kommunen mistet mye amfibier, insekter, eller sopp på grunn av arealendringer? Vi vet det ikke.
Fredrik Vikse
Tallene som er hentet inn til Naturkampen kommer i hovedsak fra SSB via KOSTRA-rapporteringen. KOSTRA skal gi styringsinformasjon om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner.
– Det er arealendringer som er den største utfordringen. Og man kan spørre seg om vi har gjort kommunene i stand til å forvalte naturen? Har de kunnskap om tilstanden på naturen som gjør at de kan vurdere konsekvensene av sine arealendringer? Har innbyggerne et godt grunnlag til å vurdere om kommunene forvalter naturen sin på en god måte? Svaret mitt på disse spørsmålene er – nei. I Naturkampen prøver vi å peke på hvor vi er i dag, sier Vikse til Naturpress.
– Politikerne er presset
Han mener det er i kommunene den virkelige naturkampen står.
– Politikerne står ofte i pressede situasjoner. Skal vi åpne opp dette området eller skal vi ikke åpne opp? Hadde vi hatt et bedre tallmateriale kunne man for eksempel sagt – nei, dette området har vi så dårlig tilstand på, så det kan vi ikke. Da tror jeg det hadde gitt mer mening til innbyggerne også. Og når vi ikke har bedre statistikk, så oppleves det heller ikke som et stort problem.
– Etterlyser dere en ny forvaltning?
– Vi etterlyser en forvaltning som står i samsvar med den naturkrisen som vi står i. En forvaltning som gjør kommunene i stand til å ta gode valg, og innbyggerne i stand til å vurdere hvor godt man tar vare på naturen.
– Vi har ikke statistikk til å måle de store arealendringene i en kommune, på hva som er endra fra grønt til byggeområde. Vi har ikke noe tall for dette i dag. Har kommunen mistet mye amfibier, insekter, eller sopp på grunn av arealendringer? Vi vet det ikke.
– Ville det vært enkelt å få et system som fanger opp slikt?
– Det krever store ressurser. Naturindeks er det beste vi har i dag, men den viser jo bare tallmateriale på fylkesnivå. Men om vi sammenligner med hva som brukes på koronatiltak i dag, er det ikke mye – men likevel en betydelig satsing.
Fredrik Vikse mener det er viktig at kommunene har god plankompetanse.
– Det er mange sterke interesser. Mange blir først klar over den politiske avgjørelsen idet maskinene står i nærskogen, de har ikke fått med seg når dette ble bestemt. Kommunene må få nok kapasitet til å ha gode planprosesser.
Se for deg reaksjonene dersom statsministeren måtte svare «Det har vi ikke oversikt over» på spørsmål om befolkningsvekst, barnehagedekning eller behov for sykehjemsplasser.
Når vi spør hvor store naturverdier som ble ødelagt i fjor, eller de siste ti årene, kan faktisk ingen svare. (Sabima)
Slik er Naturkampen bygd opp:
Kommunene er rangert på det som kalles indikatorer, og det er 10 stykker av dem:
- Arealnøytralitet
- Har kommunedelplan for naturmangfold?
- Har satt av en brukbar andel av driftsutgiftene i kommunen til naturmangfold og friluftsliv?
- Har omdisponert lite dyrka mark?
- Har en “fersk”/nyere kommuneplan?
- Har gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen?
- Har gitt få eller ingen dispensasjoner til å nydyrke myr?
- Har gitt få eller ingen tillatelser til bygging langs ferskvann?
- Har gitt få eller ingen tillatelser til bygging i natur, landbruks og friluftsområder?
- Har gitt få eller ingen dispensasjoner fra plan generelt?
Det er mulig å få 100 poeng totalt. Les mer om poengsystemet her.
Man må ikke være en rik og stor kommune for å nå høyt opp i rangeringen. Fredrik Vikse peker på Flakstad kommune i Lofoten som et godt eksempel på dette. Kommunen ligger på andreplass i Naturkampen.
– Flakstad ligger i det området som anses som indrefileten i det vi ser på som fin natur. De har ikke bygd nye hytter, og de har satt mål om å bli arealnøytrale. Nå ønsker de å lage en kommunedelplan, om naturmangfold. Dette er en fattig kommune som ikke nødvendigvis kommer så godt ut økonomisk av det, men som tar ansvar, sier Vikse.
– Derfor må vi ha et inntektssystem som belønner kommuner som tar det ansvaret.
– Staten har sviktet med å sette kommunene i stand til å ta gode valg
– Hvor har kommunene sviktet mest, og hvor har de vært flinke?
– Det har sviktet mest i det statlige ansvaret med å gjøre kommunene i stand til å gjøre gode valg. Noen kommuner tar bedre valg enn andre. Til å ta vare på strandsonen sin, til å ikke ødelegge jordbruksjord, til ikke å ta de store dispensasjonene i viktige områder. Naturkampen peker på at noen har fått ekstra dårlig med poeng fordi de ikke har rapportert. Det er lavthengende frukt. Vi håper å kunne lage en oversikt som enda bedre fanger opp hvordan valgene faktisk påvirker naturen deres.
– Hvordan skal kommunene bli oppmerksom på Naturkampen?
– Det er en stor utfordring. Vi er en liten organisasjon. Vi har et ønske om å komme med gode råd og gjøre kommunene flinkere til å ta vare på naturen sin, det er vårt hovedmål.
– Jeg tror Naturkampen er et verktøy som en del kommunepolitikere kan bruke til å stille spørsmål. Og så håper jeg at den får ordførere og rådmenn til å signalisere oppover i systemet, til kommunalminister og Erna Solberg om at nå trenger vi mere ressurser til å gjøre jobben ordentlig. Vi vil ta vare på naturen vår, men da må dere sette oss i stand til det, sier Fredrik Vikse.
