Karbondioksid (CO2) og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019.
For CO2 er dette 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet.
De dårlige nyhetene kan leses i den nye årsrapporten fra Miljødirektoratets overvåkningsprogram for konsentrasjon av klimagasser og partikler i atmosfæren, som nettopp er publisert.
– Å se tempoet for hvordan konsentrasjonen av disse gassene øker i atmosfæren er skremmende lesning. Derfor er det desto viktigere at vi kutter utslippene i Norge og globalt, for å få ned konsentrasjonen så raskt som mulig slik at vi når målene i Parisavtalen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.
Utviklingen i konsentrasjonsnivået av CO2 skjer samtidig med at norske utslipp de siste få årene har gått litt nedover. I 2019 gikk utslippene ned med 3,1 prosent, og var på 50,6 millioner tonn, det laveste siden 1993.
Miljødirektoratet bestiller målingene som er gjøres av NILU, Norsk institutt for luftforskning. Tallene viser konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelin-stasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder.
Målingene inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.
Siden 2001 har det blitt satt rekord hvert år
– Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU, leder av overvåkingsprogrammet. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen i atmosfæren fortsette å øke.
Observasjonene fra 2019 viser at årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på 411,9 ppm (parts per million, milliondeler) på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,6 ppm høyere enn i 2018. På Birkenes i Agder er konsentrasjonen 416,1 ppm, noe som er 0,9 ppm høyere enn året før. På global basis gikk det globale årsgjennomsnittet over grensen på 400 ppm i 2015, ifølge WMO.
NILU understreker, knyttet til dette: Hvis verden skal holde seg under 2-gradersgrensen, må CO2-konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 ppm over tid.
Og: Skal vi nå målet i Parisavtalen må konsentrasjonen i atmosfæren ikke øke og helst gå ned. Målingene i atmosfæren over Norge viser en ytterligere økning år for år, av både CO2 og metangass.
Metan med høyeste økning siden 2001, men er et «mysterium»
Konsentrasjonen av metan har også økt de siste årene. Metan er en klimagass som er 30 ganger så sterk som CO2, men med kortere levetid.
De årlige middelverdiene på metan ble målt til 1961,2 ppb (parts per billion, milliarddeler) på Birkenes og 1952,9 ppb på Zeppelin. I forhold til 2018-nivået representerer dette en økning på Zeppelin på 14,3 ppb, den høyeste årlige økningen noen gang registrert. Også på Birkenes var økningen betydelig, med 8,2 ppb.
– Økningen av metankonsentrasjonen er fortsatt et lite mysterium for klimaforskerne. Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre.
Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.
Selvforsterkende effekt av metan som frigis
De naturlige metanutslippene utgjør anslagsvis 40 prosent av de årlige metanutslippene.
– Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som våtmarker og permafrost i taiga og tundra. Hvis metanen frigis fra disse kildene vil det være vanskelig for oss å stoppe det, og det vil kunne ha en selvforsterkende effekt ved å bidra til ytterligere klimaendringer, sier Cathrine Lund Myhre.
Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og frigir metan til havet og muligens også videre til atmosfæren.
Når metanutslippene øker så mye som de gjør må CO2-utslippene reduseres mer enn først antatt, for å nå målet i Parisavtalen.
«Dyna» rundt oss blir tykkere
– Man kan sammenligne laget av klimagasser i atmosfæren rundt jorda som en dyne som holder oss varme her nede. Denne dyna sørger for at ikke all varmen fra jord- og havoverflaten sendes ut igjen i rommet, men at noe blir igjen her og lager et behagelig og levelig klima på jorda, forklarer Ellen Hambro, miljødirektør. – Men når konsentrasjonen av klimagasser øker, tetner dette laget til, og mindre varme slipper ut. Da blir dyna rundt oss stadig tykkere, og temperaturen øker. Det er dette som kalles drivhuseffekten.
Når temperaturen på jorda stiger vil det få en rekke konsekvenser. Blant annet økt risiko for flom og ekstremnedbør med påfølgende skader på hus og andre infrastrukturer, stigende havnivå, tørke og endrede livsvilkår for både mennesker og dyr. Det er antagelig også effekter som fortsatt er ukjente, og kan overraske.
– Vi må kutte utslipp for å begrense klimaendringene, og samtidig må vi tilpasse oss lokalt, for å kunne håndtere de utfordringene klimaendringene medfører, sier Ellen Hambro.
Global klimagassrapport fra WMO
Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) publiserer sin klimagassrapport for året 2019 mandag 23. november. Den er basert på årlige gjennomsnittsverdier fra målinger foretatt over hele verden, der de norske stasjonene på Svalbard og i Agder inngår.
Faktaboks: Om måleenheter for klimagasser
- CO2 måles i ppm eller parts per million. Det vil si at når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppm, er det 400 CO2-molekyler for hver million luftmolekyler.
- Tilsvarende måles metan i ppb eller parts per billion, altså en milliarddel. Når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppb, er det 400 metan-molekyler for hver milliard luftmolekyler.
