Penelope Lea er UNICEF-ambassadør. Foto: Unicef.
- Annonse -

– Med tanke på Covid, så har jo fattigdommen i verden økt. Fattigdom er ikke et bra utgangspunkt for å løse noen slags krise, og i alle fall ikke for å løse klimakrisen, sier Penelope Lea.

Vi har akkurat spurt den unge, innflytelsesrike skolestreikeren hvordan hun ser tilbake på året som har gått «med klimabrillene på». Bak spørsmålet lå en forventning om et svar om hvordan det har vært å være ung og klimaaktivist under restriksjoner, hjemmeundervisning og påbud. Men Penelope Lea svarer altså ved å snakke om pandemiens påvirkning på verdens fattige. Hun håper verdens ledere, og folk forøvrig, vil ta den smertefulle erfaringen med koronapandemien med videre for å løse ikke bare nye pandemier, men også natur- og klimaendringer.

– Jeg håper også at dette året har gjort at vi i større grad har forstått sammenhengen mellom naturmangfold, klima og helse. Når dyr mister sine naturlige habitater fordi mennesker tar for stor plass, så vil det komme flere pandemier i fremtiden. Vi trenger å gi naturen mer plass for å overleve selv, sier hun.

Egennytten i solidaritet: – Livene våre er tett sammenknyttet

Om verdens ledere og velgere ikke vil høre på bønn om solidaritet, så vil de kanskje lytte til en trussel om nye nedstengninger av samfunnet? Kanskje. I verdenspolitikken raser debatten om hvorvidt rike land vil trekke opp stigen etter seg så snart de har sikret vaksine til sine egne. 

Penelope Lea, en av UNICEFs yngste ambassadører gjennom tidende, snakker om «solidaritetskrisa» med like stor selvfølgelighet som hun konstaterer at vi har en pågående klimakrise. Hun trekker stadig frem «de andre 16 bærekraftsmålene» når hun snakker om det trettende – å stoppe klimaendringene. Hun snakker om solidaritet som et verktøy for å løse kriser.

– Hvis vi ikke klarer å skape gode liv for andre rundt om i verden, så får ikke vi gode liv heller. Livene våre er tett sammenknyttet, sier hun.

- Annonse -

Mistet motet etter toppmøte

Skolestreikerne har mye å kjempe for, på mange fronter. Én ting er å bli lyttet til, på ekte, en annen ting er å overhodet blir tatt seriøst. Gjennom et halvt liv som klimaaktivist (hun er seksten nå, og begynte som åtteåring) ha Lea opplevd det meste – til og med å helt bokstavelig talt bli klappet på hodet.

Resultatet av klimatoppmøtet for barn og unge, som regjeringen arrangerte etter de første skolestreikene, ble akkurat slik streikerne hadde fryktet: Politikerne viste til at ungdommene hadde blitt «hørt», men Lea har enda ikke sett at det har kommet noe dokument eller annet håndfast ut av de møtene.

Penelope Lea er ikke så lett å manipulere, hun har vært på klimatoppmøter før. De store, internasjonale, i tillegg til at hun selv har ledet Barnas klimapanel (ja, det fantes nemlig et klimapanel for barn fra før). Det betyr også at hun har lang erfaring med skuffelse. Etter året med klimastreiker over hele verden i 2019, torte hun og andre medaktivister at innsatsen deres virkelig skulle synes på resultatene i klimaforhandlingene. I stedet opplevde hun at mange artikler og viktige saker ble skjøvet på – igjen.

– Klimatoppmøtet i seg selv opplevdes nok skuffende for mange unge. I tillegg var det et år der det ble gjort forberedelser til møtet som skulle vært i 2020, da alle land skulle høyne sine mål. Derfor var det så viktig, sier Lea.

2020, som ble betegnet som «et avgjørende år» for klima- og naturarbeidet, hvor mange delmål skulle innfris, forsvant i pandemien.

– Etter det tror jeg mange mistet litt motet. Det er et veldig viktig klimatoppmøte som kommer, forteller Lea.

– Jeg tror ståa er grei nå. Unge er sinte og redde og fortvilet, men også håpefulle. Jeg tror det er viktig å ha positiviteten og realismen i balanse når vi skal møte solidaritetskrisen og klimakrisen.

Moter seg opp med historiske taler

Lea ønsket seg en kraftfull klimapolitikk i julegave. I stedet fikk hun og andre miljøaktivister et solid tap i klimasøksmålet i Høyesterett, på bitte lille julaften. «Det gjør så vondt» skrev Lea på Facebook. Hun donerte alle pengene hun fikk i 2018, da hun vant Frivillighetsprisen som 14-åring, til søksmålet – 50 000 kroner.

Når hun selvkjenner at det røyner på, og må jobbe for å holde på fremtidshåp, positivitet og kamplyst, så leser hun talene til mennesker før i historien som har klart store ting. Martin Luther King, Ghandi, Nelson Mandela, Rosa Parks, og FNs klimasjef Christiana Figueres.

– Det gir meg mot å fokusere på det som gjøres. Det hjelper å se at mange flere, både voksne og unge og gamle, blir med i bevegelsen. Vi er mange som kjemper for en bedre fremtid!

Nå kjemper de digitalt. Rundt om i hele verden har folk lagt ut bilder av seg selv, de sitter alene med skolestreik-plakater i hagen foran huset sitt eller på gaten.

Slutten på 2020 har ikke bare vært tap: Joe Biden tar snart over som president i USA, og får med det et av verdens virkelig store utslippsland tilbake i Paris-avtalen. Han lover klimavennlig endring på hjemmebane. EU har forhøyet sine mål og skal lage anti-grønnvaskingsregler, og Boris Johnson har lovet at britene skal slutte å investere i fossile energiprosjekter utenlands.

Skjermer seg fra hetsen: – De er redde for nye ting

Lea har opplevd å bli latterliggjort, å bli misbrukt som maskot, samt forsøk på å bli hetset til taushet. I en artikkel publisert på Filter Nyheter publisert i inngangen til jula, som handler om nettopp disse hersketeknikkene, er kommentarfeltet på Facebook dominert av personer som kommer med personkarateristikker av typen «nek» og «naivt barn», mens andre hissig ber henne kvitte seg med telefoner og «alt som er laget av olje» før hun tar ordet.

– Hvordan svarer du voksne som sier at dere ikke er meningsberettiget?

– Ingen trenger å være perfekte for å bidra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det er en klisjé, men den er veldig fin. Alt vi gjør nå har konsekvenser for klimaet og miljøet. Bærekraft handler om å finne balansen, sier Lea.

– Når det gjelder grov, annen type hets, så har jeg prøvd å ikke lese det. Jeg vet at mamma går inn og sjekker noen ganger, for det har vært ganske heftig i perioder. Helt forferdelige ting, rett og slett. Sånn har det vært for flere unge klimaaktivister.

– Hvorfor er de så redd deg, eller sint på deg, disse som kommer med slikt?

– Jeg tror de er redde for nye ting, og endringer i livene sine som de har vært vant til så lenge, som de ikke vet hva vil føre til.

Derfor mener hun politikerne bør jobbe med «salgspitchen» for et bærekraftig samfunn som noe positivt fullt av gevinster, ikke bare forsakelser og tap.

– Det er viktig at de viser hvor fint et bærekraftig samfunn kan være. Et vakkert, bærekraftig samfunn blir lettere å skape det hvis bildet av det er så tydelig som mulig.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her

- Annonse -
Vil du annonsere her?