Skogbranner er en økende trussel. Ill.foto: Pixabay.
Annonse

En FN-rapport som kom ut fredag ​​avslører hvor langt unna verden er fra å klare målene i Parisavtalen, basert på planene for utslippskutt som regjeringer over hele verden har lagt frem for det neste tiåret.

Parisavtalen har som mål å begrense den globale temperaturstigningen i dette århundret til «godt under» 2° C, og helst 1,5° C, sammenlignet med førindustrielle nivåer. Forskere advarer om at skal man oppnå det mest ambisiøse målet av de to, vil det kreve reduksjon i klimagassene med 45 % innen 2030, sammenlignet med 2010-nivåene. Den nye rapporten fra UN Climate Change – FNs klimakonvensjon – viser at hvis de nyeste forpliktelsene iverksettes, vil utslippene falle med bare 1 %.

Rapporten, kalt NDC Synthesis Report, fokuserer på nasjonalt bestemte klimaløfter (NDCs) som partene i avtalen har erklært før COP26. Toppmøtet i Glasgow er planlagt til november, etter å ha blitt utsatt på grunn av koronapandemien. Rapporten redegjør kun for landenes løfter opp mot slutten av fjoråret, og beskriver den samlede effekten av nye eller oppdaterte bidragsløfter fra 75 medlemsland. Disse representerer omtrent 30 % av de globale klimagassutslippene (GHG).

Selv om verden avventer ytterligere oppdateringer fra land med store utslipp, som India og USA – sistnevnte har nettopp sluttet seg til Parisavtalen igjen under president Joe Biden – har eksperter og klimaforkjempere reagert på FN-tallene med advarsler og oppfordringer til å handle.

Annonse

– Det er forbløffende hvor langt unna landene er fra å takle klimakrisen, sa Mohamed Adow, direktør for Power Shift Africa. – Hvis man skulle feste lit til retorikken til verdens ledere, skulle man tro de gjorde store fremskritt og var i ferd med å løse problemet. Derfor er det bra å ha en rapport som viser fakta om en alvorlig virkelighet.

Global klimapolitisk leder i Oxfam, Nafkote Dabi, kalte FNs funn for «forferdelig.» 

Eksperter har lenge advart om at til og med en temperaturstigning på 1,5° C vil få innvirkning på mennesker over hele verden. Dabi la vekt på at det er behov for større innsats for i det minste å oppnå det målet, og «unngå katastrofale konsekvenser for sårbare samfunn.»

– USA, Canada og Kina – som til sammen slipper ut over en tredjedel av de samlede globale utslippene – har ennå ikke lagt fram sine reviderte klimaplaner. Australia ikke gadd å revidere sine, og Brasil lot være å øke sine ambisjoner, sa Dabi. – Selv EUs reviderte mål om å redusere utslipp med 55 % i stedet for 40 %, er fortsatt langt unna deres rimelige andel med reduksjon på 65 %, for å begrense global oppvarming. Dette er uansvarlig.

Klimaforkjempere har også kommet med kritikk – blant andre Marcio Astrini, ledende talsperson for Observatório do Clima – han sa at Brasils oppdaterte NDC er et “vrak av reduserte ambisjoner.»

Julie-Anne Richards, administrerende direktør for Climate Action Network Australia, kom med knallhard kritikk av Morrison-regjeringen i sitt eget hjemland. Kritikken går på at myndighetene nekter å øke Australias sterkt utilstrekkelige 2030-mål og for ikke å få på plass seriøse planer. I stedet fortsetter favoriseringen av fossilt brensel og subsidieringen av gassindustrien, under dekke av behov for restituering etter Covid-19, mener Richards.

Agnes Hall, global kampanjedirektør i klimaorganisasjonen 350.org, beskrev den nye rapporten som «ekstremt skuffende.» Hun slo også til med kritikk mot Australia, Brasil, Japan og Sør-Korea for å levere “løfter under pari”, og oppfordret lederne til å «våkne opp og komme tilbake med bedre planer foran COP26.» Hun oppfordret videre USA, Kina, Canada og andre store forurensere til å «trappe opp» og legge fram planene sine.

Hall sier dette :

– Vi trenger en rettferdig oppbygging etter den globale pandemien, og vi må sørge for at løsningene på den økonomiske krisen forårsaket av Covid-19, også må være løsningene på klimakrisen. En rettferdig gjenoppbygging betyr å gjenoppbygge økonomien vår på en måte som fungerer for de mange, ikke bare for de allerede velstående få. Det betyr å garantere universell tilgang til helsetjenester, utdanning og et rent miljø som grunnleggende menneskerettigheter. Det betyr å skape millioner av godt betalte jobber i bransjer som ikke skader miljøet og ikke forurenser samfunnene våre. Det betyr å stoppe finansieringen av fossile brensler, og gi rettferdige løsninger på klimakrisen, slik at intet medlem av samfunnet vårt blir glemt, eller urettferdig må bære kostnadene ved klimaendringene.

FNs generalsekretær António Guterres koblet på samme måte den pågående pandemien til landenes innsats for å takle klimakrisen, og sa fredag ​​at «gjenoppbyggingsplanene etter Covid-19 gir muligheten til å bygge grønnere og renere.»

Han kalte rapporten «et rødt varsellys for planeten vår», og erklærte at «2021 er et være eller ikke være-år, som gjør det mulig å konfrontere den globale klima-nødsituasjonen.»

– Den globale koalisjonen som har forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050 vokser, på tvers av regjeringer, bedrifter, investorer, byer, regioner og sivilsamfunn, sa han og oppfordret land med store utslipp til å ta grep før Glasgow-møtet. – Beslutningstakerne må gjøre ord til handling. Langsiktige forpliktelser må følges av umiddelbare handlinger for å starte tiåret med den omstillingen som mennesker og planeten så sårt trenger.

Generalsekretær for FNs klimakonvensjon, Patricia Espinosa, mener å se et nylig politisk skifte i retning av sterkere klimatiltak over hele verden.

– De nye funnene gir et øyeblikksbilde, ikke et fullstendig bilde. Rapporten understreker hvorfor COP26 må bli øyeblikket der vi kommer på sporet mot en grønn, ren, sunn og rik verden.

Påtroppende president for COP26, Alok Sharma, gjentok at rapporten må bli startskuddet for handling, og krevde at store utslippsland raskt får på plass ambisiøse planer for utslippskutt. Hvis ikke, advarte han, “må vi innse at vinduet for handlinger som sikrer planeten vår, lukker seg raskt”.


Denne artikkelen ble først publisert av Common Dreams under CC-lisens. Oversatt av Kjetil Aasmundsson.