For å møte fremtidens klimautfordringer, og den økende etterspørselen etter kompetanse på fagfeltet, danner nå konsulentselskapet Cowi et tverrfaglig senter dedikert til klimatilpasning.
Idéen om å etablere Senter for klimatilpasning kom gradvis, opplyser selskapet i en pressemelding, og viser til at konsekvenser av klimaendringene har blitt synligere og kommer hyppigere. Et ferskt eksempel er at det så sent som i desember 2020 ble målt rekordår for nedbør i Oslo med den våteste desember-måneden på 61 år.
I Cowi registreres det nå økende etterspørsel etter kompetanse på tilpasning til et våtere og villere klima.
– Dette er et økende problem for samfunnet. Det er for eksempel nå standard prosedyre å legge til klimafaktorer i prosjekteringen av overvannsløsninger for å sikre oss mot fremtidig klima. De aller fleste av oss anerkjenner nå at klimaendringer er reelle og at klimaskader kommer hyppigere. Ekstremvær kommer også oftere og kraftigere. Veier, jernbane og infrastruktur blir rammet, og det samme blir bygninger. Vi trenger en tverrfaglig innsats for å møte disse utfordringene med å gi de riktige fremtidsrettede rådene til våre oppdragsgivere, sier Phan Åge Haugård (bildet under), som er leder for senteret.
De økonomiske tapene fra ekstremvær er godt synlige. Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool som Cowi refererer til, viser at det er rapportert om skader på bygninger og innbo for rundt 30 milliarder kroner i løpet av de siste ti årene. I løpet av 2019 fikk det sentrale Østlandet store skader etter ekstrem nedbør – kostnadene er beregnet til om lag 250 millioner kroner i løpet av året. I Nord-Norge kostet skadene fra stormer rundt 200 millioner kroner.
– Effekten av tilpasninger kan ses relativt raskt
Oppdraget til det nye senteret for klimatilpasning blir å sikre et tryggere samfunn for brukerne mot dagens og fremtidens klima. Haugård setter et skille mellom det å forebygge og begrense klimaendringer og å tilpasse seg de klimaendringene som forventes fremover.
– Å forebygge klimaendringer er utfordrende, og effektene av tiltak for å få til dette ser vi nytten av langt frem i tid. Men det vi mennesker er dyktige på er å tilpasse oss omgivelsene og klimaet vi har i dag. Det er faktisk noe vi kan se effekten av relativt raskt. Derfor har vi også opprettet dette senteret, sier han.
Fagområdene til senteret inkluderer blant annet geologi, hydrogeologi, hydrologi, miljø, overvannshåndtering, planfag og vann- og avløpsfag.
Senteret har allerede utført oppdrag for blant annet Oslo kommune, Nye Veier og Askøy kommune, knyttet til overvannshåndtering, flom og oversvømmelser.
– Matsikkerhet kan trues
Kraftig nedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning, flom og skred kan true liv og sikkerhet, fremholder Christian Rekve Bryn (bildet, t.h.), hydrogeolog med spisskompetanse innen kartlegging, sikring og overvåking. Han er ansvarlig for koordinering og utvikling av handlingsplaner for å motvirke skred og flom.
– Dette vil variere fra år til år og ut ifra hvor vi befinner oss i landet, men det er klart at mer ustabilt og ekstremt klima kan utgjøre en fare for liv og helse, og er derfor viktige tema innen samfunnssikkerhet. I tillegg erfarer vi at spesielt flommer ødelegger avlinger og kan true matsikkerheten i deler av landet, sier Bryn.
– Løsninger for dette blir ofte kartlegging, sikring og/eller overvåking og varsling. Vi har tett samarbeid med blant annet Cautus Geo som er spesielt gode på sensorteknologi. Vi jobber også, sammen med blant annet NORCE og UiB om en søknad til forskningsrådet om en omfattende studie knyttet til kvikkleire i Oslo-regionen.
I en redegjørelse i fjor slo regjeringen fast at den viktigste klimatilpasningen Norge kan gjøre er å redusere utslippene av klimagasser.
Kilder: Cowi, Regjeringen.no / Alle foto: COWI
