– Dette er rett og slett en naturtragedie. Med denne dommen vil ulven i Norge forbli kritisk truet i overskuelig fremtid, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Dommen i høyesterettssaken falt i dag, der WWF Verdens naturfond gikk til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
Høyesterett frifinner staten og har kommet fram til at tre vedtak om lisensfelling av 31 ulver var gyldige. WWF skriver at de er fortvilet over «en rettslig avgjørelse som legitimerer forvaltning av en truet art på en måte som opprettholder faren for utryddelse».
Ingen ulv får leve utenfor sonen
WWF Verdens naturfond mener det er særlig oppsiktsvekkende at dommen fra Høyesterett i praksis sier at det ikke skal være ulv utenfor ulvesonen.
– Det betyr at ulven kun skal få leve på 5 prosent av Norges areal. For 20 år siden var ulvesonen i Norge på 50 prosent, men den har stadig krympet, sier Andaur i WWFs pressemelding.
Grunnleggende prinsipper om rettssikkerheten til norsk natur – om ansvaret staten har for å forvalte arter – har ikke blitt avklart av Høyesterett, slår WWF fast.
Organisasjonen mener det er vanskelig å forstå hvordan Høyesterett har kommet frem til at Bernkonvensjonen ikke pålegger Norge å ta ansvaret for den norske delen av bestanden, gitt at overlevelsen til hele den sørskandinaviske bestanden som lever både i Norge og Sverige ikke er truet.
– Her skjønner vi rett og slett ikke Høyesteretts tankegang, ulven er jo truet også i Sverige, sier Andaur.
– Politikerne har lett med lupe etter smutthull
WWF leser dommen dithen at Høyesterett mener det er i tråd med Bernkonvensjonen å forvalte en truet art ned mot et politisk bestemt bestandsmål. WWFs innvending mot dette er at det politiske bestandsmålet ikke har vitenskapelig begrunnelse. Bernkonvensjonen er en konvensjon som først og fremst skal sikre at medlemslandene tar vare på sine truede arter og tar det ansvaret, understreker WWF.
– Men både dommen fra Høyesterett og norske politikere har lett med lupe for å finne smutthull for å slippe unna dette ansvaret, sier Andaur.
Det vises til den foreløpige rødlisten fra Artsdatabanken som kom i går, og som viser at utviklingen for naturen i Norge går i feil retning. Det er flere arter som kommer inn på lista enn som går ut, og flere arter som får dårligere status enn bedre. Ulven er fremdeles listet som kritisk truet.
– Det som er den største tragedien med denne dommen, det virkelig svarte kapitlet, er at den er en del av en utvikling hvor naturen alltid taper i møte med alle andre interesser.
Andaur forteller at nå skal dommen leses grundig før WWF tar stilling til arbeidet videre.
– Men vi kan slå fast at ulven nå vil gå en svært usikker fremtid i møte.
WWF tapte først saken i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett konkluderte med at felling av ulveflokkene Julussa og Osdalen var ulovlig, og at myndighetene har senket terskelen for å skyte ulv mer enn det lovverket gir dem anledning til.
Begge parter anket saken til Høyesterett. WWF anket fordi dommen fra lagmannsretten ikke svarte på viktige spørsmål om naturens rettssikkerhet i et større perspektiv, og på hvilket ansvar staten har for å ta vare på alle truede arter som hører hjemme i Norge.
