Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til kf@naturpress.no.
Aktivt Rovdyrvern (ARV) jobber for å bevare og styrke levedyktige bestander av de fire store rovdyra i Norge; bjørn, ulv, gaupe og jerv. Vi ser med økende bekymring på dagens rovviltforvaltning som er et resultat av Senterpartiets klare og dårlig skjulte målsetting om å desimere rovdyra fra Norge, godt flankert av skogeiere/grunneiere, Norges jeger- og fiskerforening NJFF, beitenæringen og andre næringsinteresser med ønske om å utrydde rovdyra våre, eller i hvert fall holde dem nede på sterkt til kritisk truet nivå. Her ofres rovdyr for vindturbiner og rasering av natur og jegerlobbyen for ture frem som de vil under parolen om at de høster av naturens overskudd. Hvilket overskudd?
Det drives mye og omfattende lobbyvirksomhet og i lys av at vi har under 1000 store rovdyr til sammen, er det alarmerende at det drives troféjakt i statlig regi på sterkt til kritisk truede dyr. Staten delegerer troféjakta til lokale jaktlag bestående av jegere med erklært nullvisjon.
Disse får midler via stats- og kommunekasser til gjennomføring av sin hobby, troféjakt, hvor de får beholde skinnet av det utrydningstruede dyret de har skutt. Kommunestyrer bevilger midler fra kommunekassa til privates troféjakt. Det er gjerne de samme menneskene som sitter i kommunestyrene som er med på lisensjaktlaget (eller de har nære relasjoner). De bevilger altså penger fra slunkne kommunekasser til sin egen hobby i flere hundre tusen kronersklassen. I tillegg har de spleiser på sosiale medier som skal dekke de samme utgiftene, slik at de får dekket utgifter til sin egen utryddingshobby dobbelt opp. Mange av kommunenes innbyggere kunne dessuten tenke seg å ha ulv og andre rovdyr i sin kommune. De tas det overhodet ikke hensyn til.
Alt er rigget for å avlive våre få rovdyr: Skogen kryr av viltkameraer som mange av dem er ulovlig oppsatt for å overvåke rovdyra. De overvåker samtidig turgåere. Det er ikke lov. SNO, vårt statlige naturoppsyn, benytter seg av informasjon innhentet på ulovlig vis for å overvåke rovdyra våre. Dette er en praksis som bør ettergås av Økokrim. Og hvorfor overvåkes rovdyra? Jo, for å få detaljkjennskap om hvor hvert enkelt individ oppholder seg. Viltkameraene bidrar til at jegerne vet nøyaktig hvor de befinner seg når jakta starter og da er det bare å plaffe løs.
Alle skadefellingene og de ekstraordinære uttakene som SNO står for kommer i tillegg. Skadefellingstillatelser sitter løst hos de lokale statsforvalterne, de forlenges i tid og områdene utvides i strid med lovverket som skal beskytte ville dyr fra forfølgelse og lidelse. Når ARV og andre vernerforeninger klager på disse tillatelsene, kan Miljødirektoratet bruke opptil ett år på å saksbehandle klagen. Da er dyret for lengst drept. Det gis nå til og med skadefellingstillatelser i forebyggende hensikt, før rovdyret har satt tennene i en sau eller tamrein. Dette er selvsagt ulovlig, men gjøres likevel.
Vi ser med økende bekymring på dagens rovviltforvaltning som er et resultat av Senterpartiets klare og dårlig skjulte målsetting om å desimere rovdyra fra Norge, godt flankert av skogeiere/grunneiere, Norges jeger- og fiskerforening NJFF, beitenæringen og andre næringsinteresser med ønske om å utrydde rovdyra våre, eller i hvert fall holde dem nede på sterkt til kritisk truet nivå.
Ida Skjerden
Et av mange eksempler på en forvaltning som har kommet helt ut av kontroll er at en enkelt ulv er blitt forfulgt i Trøndelag mer eller mindre sammenhengende siden juni 2023 og nå har de satt inn ekstraordinært uttak med Statens naturoppsyn med muligheter for å bruke helikopter og pumpehagle for å drepe henne i Heim med flere kommuner, hvor det nå ikke er sau på utmark og hvor ulven påviselig skal ha tatt et titalls sauer i løpet av fjorårets sesong. Imidlertid er verdien av 560 sauer blitt erstattet til saueeierne, som tapt til ulv, ca 550 mer enn ulven antakelig har tatt. Ulven, som vi kaller Hanna Heim, skal nå altså drepes forebyggende i strid med unntaksvilkårene, Bernkonvensjonen mm. Dette er heller ikke billig for skattebetalerne, for ha nevnt det.
Det foregår i tillegg omfattende krypskyting/ulovlig jakt til tross for at det hevdes at lovlig jakt senker forekomsten av den ulovlige jakta. Dette stemmer ikke. En estimerer at ca 50 % av rovdyra dør som følge av ulovlig jakt (SNO, NINA). Det er nok snarere motsatt; når myndighetene omfavner og oppmuntrer til troféjakt på rovdyr, senkes terskelen for ulovlig jakt også. Hvorfor skal det være lov den ene dagen og den andre ikke, er nok tankegangen hos krypskytteren her.
Rovviltnemndene, som bl.a. bestemmer hva som skal være rovviltprioriterte vs beitedyrprioriterte områder i regionen, består av medlemmer som har økonomiske interesser i at rovdyra utryddes i deres områder, de driver med sau/rein/storviltjakt. De fragmenterer og krymper rovviltets områder og selv ikke i disse er rovdyra reelt sett beskyttet og prioritert lenger. Kvoter for jakt og skadefellinger settes uforsvarlig høyt.
Lovverket og tolkningen av dette blir suksessivt endret i rovdyras disfavør, som at det lille ordet ‘minst’ har forsvunnet fra retorikken, i setningen vedrørende ulvs bestandsmål – ‘4-6 ynglinger, hvorav (minst) 3 helnorske’. Bestandsmålet er blitt et maksimumsmål for truede bestander, det er vi nok det eneste landet i verden som har. Videre har vi faktiske negative endringer som Nml §18c – hvor offentlige interesser av vesentlig betydning tøyes inntil det absurde. Hvordan kan det å drepe en ulvefamilie i ulvesonen som aldri har tatt en sau være i offentlig interesse av vesentlig betydning? Så argumenterer man med ‘bestandsregulering’, en skal ned på et politisk bestandsmål som er helt uforenlig med levedyktige bestander.
Vi ser retoriske endringer hos bl.a. klimaminister Bjelland Eriksen og statssekretær Kjersti Bjørnstad i KLD som bruker det nå ofte benyttede begrepet ‘opplevd rovdyrtrykk’. Det ser ut som om det nå skal være tilstrekkelig – et følelsesargument – for å drepe rovdyr, i strid med unntaksvilkårene for avlivning av fredet, truet rovvilt i lovverket.
Erfaringsbaserte opplevelser skal nå veie tyngre enn fagkunnskap. Dette er uttrykk for trumpistiske og antielitistiske strømninger som Senterpartiet målbærer med Arbeiderpartiet dinglende etter. En skal snakke med ‘vanlige folk’ som har skoen på. Vel, vi er her vi, alle som vil ha rovdyr i Norge, men vi blir ikke hørt. Det er ikke oss Vedum og co. sikter til, det er jegervennene og saueeiervennene som gjelder. Ingen andre.
4 ministere (klima, justis, landbruk og finans) møtte nylig opp hos Norges jeger- og fiskerforenings (NJFF) leder Gjems og kritiserte verneres påståtte sabotasje, med dårlig skjult adresse til vår forening, mens våre forsøk på å dementere dette og rette fokus mot de forholdene rovdyra ble utsatt for under jakta og vi er blitt utsatt for og har anmeldt (frihetsberøvelse, trusler, hindring av fri ferdsel osv) ikke blir dekket.
Hva gjør fire ministere sammen med NJFF på kort tid? Hva er det de snakker sammen om, tro?
Skal de statliggjøre troféjakta på rovdyr helt, så vi blir fratatt enhver mulighet til tilstedeværelse og grunneiers rett til å si nei til jakt på sin grunn? Når vernere blir nektet soleklar rett til å ferdes i skogen, også under jakt, som jo pågår i våre skoger hele året unntatt i romjula, hva er det de prøver å skjule? Vi har hatt flere tilfeller av feilskytinger av genetisk viktige ulver og skadeskytinger av gauper bare denne troféjaktsesongen. Det er slik avgjørende at det er observatører til stede og får dokumentert det som skjer og for å avverge ulovligheter. Er det derfor de ikke vil ha vernere der? Fordi det foregår mye inhumant og dyrevelferdsmessig kritikkverdig under troféjakta som ikke tåler dagens lys?
KLDs to plutselige helomvendinger knyttet til gaupejakt og ulvejakt, slik at deres avgjørelser nå går i rovdyras disfavør og går mot Miljødirektoratets klare faglige anbefalinger, er nok en eiendommelig manøver hvor en kan lure på hvem som egentlig står ved roret og styrer rovdyrskuta rett til bunns her. KLD ga ikke medhold i 7 Hedmarkskommuners søknad om å få benytte løs, på drevet halsende hund i jakt på ulv. De støttet Miljødirektoratets avslag med henvisning til Viltlovens §23. Så, noen dager senere snur de, og gir dispensasjon likevel, til jakt på ulv utenfor ulvesonen med løs på drevet, halsende hund, uten noen god begrunnelse. Hvorfor? Hvem har snakket sammen mellom avslagsbrevet 29.12.2023 og 02.01.2024? To dager ut i troféjakta i ulvesonens andre dag går det ut et brev fra KLD om at det forrige brevet fra femte juledag, ble sendt ut ved en inkurie, og så kommer brev av 16.01.2024 hvor det dispenseres fra lovverket og 7 Hedmarkskommuner får slå seg løs med løs på drevet halsende hund på ulvejakt utenfor sonen likevel, i strid med loven. Hvem har trukket i tråder her?
ARV har mange eksempler på det som kan synes som et politisk, jakt- og tamdyreierdrevet embetsverk hvor ‘alt’ er rigget for å tilfredsstille en liten gruppe med økonomiske og troféjaktinteresser slik at våre rovdyr blir utryddet. Hvis det blir noe natur og rovdyr igjen etter at denne regjeringen har fått herjet fra seg, må vi hastig legge om kursen for å verne om Norges rovdyr og natur.
