Annonse

I flyktningleiren Melkadida i Etiopia samler det seg hver måned flere tonn med plastsøppel. Nå skal et resirkuleringsanlegg sørge for at søppelet blir omgjort til produkter som kan selges på det lokale markedet.

Noe avfallssystem har ikke eksistert for å ta hånd om de store søppelmengdene som blir til i leiren. Søppel har blitt brent i åpne bål på gata. I 2018 inngikk Ingeniører Uten Grenser (IUG) et samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, for å finne løsninger på problemet, og et prosjekt ble dratt i gang.

NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen geofag, fikk i 2019 midler fra Handelens Miljøfond til å videreutvikle prosjektet. NGI opplyser i en melding at den videre utviklingen er gjort i samarbeid med IUG, UNHCR og den Norge Flyktninghjelpen.

Enorme mengder plastsøppel

Det bor over 200 000 mennesker i Melkadida-leiren i Etiopia.

Annonse

– 200 000 flyktninger generer enorme mengder med plastsøppel, og i Melkadida finnes det ikke et søppelsystem. Søppelet brennes ofte på åpen gaten, noe som er skadelig både for helse og miljø. Vi kom fram til at den beste måten vi kunne bidra til å løse utfordringen, var å etablere et resirkuleringsanlegg, sier Cathrine Eckbo, som har vært sentral i prosjektet for NGI siden starten.

– Resirkuleringsanlegget vil både redusere plastforsøpling i nærmiljøet og skape arbeidsplasser, sier Eckbo.

Tråsykkel og muskelkraft kutter plasten

–  Sammen med lokalbefolkningen fant vi ut at vi måtte etablere et system for å samle inn, sortere og vaske plastavfallet. Og vi ønsket å lage en rentbrennende pyrolyseovn som kan bruke avfall som energikilde og smelte plast av høy kvalitet slik at plasten kan bli resirkulert, sier Eckbo, ifølge pressemeldingen.

Både pyrolyseovner og vaskeanlegg for plast kan kjøpes ferdig. Men man spurte seg likevel om det hele ville fungere i ett av verdens fattigste og mest avsidesliggende områder.

– I stedet for å kjøpe inn et ferdig anlegg, jobber vi fram løsninger som både flyktningene og den lokale befolkningen selv kan sette opp og drifte, sier Eckbo.

Plasten kuttes opp ved hjelp av en gammel tråsykkel og muskelkraft. Det gjør at en slipper å være avhengig av ustabil og vanskelig tilgjengelig elektrisitet. 

– Melkadida ligger i et ørkenlandskap, på grensen til Somalia. Her er for eksempel vann en svært begrenset ressurs. Løsningen vi lager for å rengjøre plasten må derfor bruke så lite vann som mulig, og vannet må kunne gjenbrukes, forklarer Eckbo. 

Foto: NGI.

Bygger pyrolyseovn i Oslo

Ifølge NGI har den største utfordringen i prosjektet så langt, vært å bygge en godt fungerende pyrolyseovn med enkle verktøy, og av materialer som er tilgjengelig i leiren.

Prosjektutviklingen er midlertidig flyttet til Oslo på grunn av koronapandemien. Sammen med Human Brights og IUG er tiden brukt til å bygge en prototype pyrolyseovn ved NGIs lokaler i Oslo, og etablere prosedyrer for bruk.

Å teste ovnen i Oslo på vinterstid gir imidlertid helt andre forhold enn i Melkadida med brennende sol og høye temperaturer.

– Når det blir mulig, ser vi derfor fram til å kunne teste videre i Melkadida, sier Cathrine Eckbo.