Veteran: Naturvernforbundets nye leder er ikke mer enn 47 år, men har rukket svært mye i miljøets tjeneste. Han begynte å jobbe for Greenpeace i Norge allerede i 1999, og skiftet beite først 20 år seinere, etter å ha vært leder siden 2007. Regnskogfondet ble hans nye arbeidsplass i 2019, hvor han jobbet i drøyt to år. Så – leder i Naturvernforbundet.
Silje Ask Lundbergs etterfølger går på vakt i en tid der natur, klima og miljø er på dagsorden hver eneste dag, med mange hendelser, rask utvikling på miljøfronten og høyt medietrykk. Både Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – de to store medlemsbaserte miljøorganisasjonene i Norge – har hatt kraftig tilstrømming av nye medlemmer.
Truls Gulowsen sier det kjennes veldig bra å gå på nå. Han kaller det en oppgangstid. Og kommer raskt inn på IEA-rapporten som skapte opphetet diskusjon med en gang den kom 18. mai.
– Det er mer miljøengasjement enn det har vært på lenge i hele Norge, og hele verden. Vi har fått klimabølgen med Greta Thunberg, og pandemien har skapt en helt ny forståelse for natur, og hvor viktig natur og naturopplevelser er. Nå kom IEA sin rapport som understreker det som miljøbevegelsen har sagt i 20 år – at vi er nødt til å stanse leting eller olje, kull og gass, hvis vi skal klare å løse klimaproblemet. Så alle de store strømmene går i vår retning, og det er ingen grunn til å tro at ikke Naturvernforbundet, miljøpartiene og resten av miljøbevegelsen egentlig bør fortsette å vokse mye mer, og få mer gjennomslag.
– Var veldig overraskende
– Hva betyr IEA-rapporten for klimasaken?
– Konklusjonen deres har jeg jo trodd på de siste 20 årene, men det var veldig overraskende når dette endelig kom fra IEA, som har vært oljeindustriens sterkeste forsvarer. De har ikke trodd på solenergi, ikke på annen fornybar energi heller. Men plutselig skisserer de et veikart som i stor grad er i tråd med det som miljøbevegelsen har skissert i mange år. Det tar jo helt hull på den norske regjeringens og oljelobbyens retorikk, og er nødt til å få konsekvenser. Det veier tyngre når det kommer fra dem enn når det kommer fra oss.
Han merket seg at det var stille fra Norsk olje og gass i nesten 24 timer, før det kom en reaksjon.
– Når de først kom sa de at Norge skulle ihvertfall ikke bli det første landet som slutter å lete. Men Danmark, New Zealand, Frankrike har allerede sluttet å lete, så vi er ikke de første uansett. Men det er ingen grunn til at vi skal bli de siste.
25. konsesjonsrunde for leting etter ny olje og gass på norsk sokkel ble utlyst i november i fjor. Etter planen skal Olje- og energidepartementet tildele utvinningstillatelser i løpet av inneværende kvartal, altså før 1. juli. Truls Gulowsen tror 25. konsesjonsrunde uansett blir den siste som rulles ut. Men også den 25. må stoppes, mener han.
– Hvis regjeringen har noe som helst ryggrad og respekt for sine egne uttalelser om at IEA er en viktig institusjon og at klima er vårt viktigste sak – så stanser de 25. konsesjonsrunde. Hvis vi ikke gjør det kan jeg ikke se for meg at noen annen norsk regjering kan sette i gang en ny – med den kunnskap som nå ligger på bordet.
«Ap og Høyre kommer til å gå i valgkamp med å forsvare utdaterte, fastlåste standpunkter»
– Unge Høyre-lederen hadde – sammen med flere andre – gode forslag til programkomiteen om å bare justere oljeskatteregimet litt. Det ville ikke Høyre være med på. Det sier ganske mye om hvor beinhardt forankra oljeideologien er. Dette blir jo ikke lett, men hvis ikke Høyre benytter anledningen til å fornye seg så vil de bli utkonkurrert. Politisk vilje er en fornybar ressurs.
– Kommentariatet har vært nokså enstemmige etter IEA-rapporten, om at Norge nå må endre kurs. Har slikt noen innvirkning på politikerne i styringspartiene?
– Diskusjonene går jo i Høyre og Ap. Problemet er at disse politikerne på en måte er bundet av sine landsmøtevedtak og at det er valgkamp. De tror at lojalitet til partiet er stå på partiets politikk, men lojalitet til parti er egentlig å forholde seg til den tiden vi lever i, til klodens klima og sunn fornuft. Ellers går det galt etterhvert. Kanskje hadde ting vært lettere om IEA-rapporten hadde kommet noen uker før, så hadde det kanskje blitt noe annet ut av landsmøtene. Politiske endringer internt i partiene tar lengre tid – er en tregere materie enn endringene i samfunnet forøvrig. Jeg tror Espen Barth Eide vet at han snakker mot bedre vitende når han sier at vi må kjøre på. At det går an å ta klimahensyn samtidig som man leter etter ny olje. Jeg tror Tina Bru også ser det samme.
– Klassisk naturvern er selve grunnlaget
– Hvordan ser du for deg valgkampen i år?
– Jeg er redd Høyre, Arbeiderpartiet og FrP har mista sjansen nå, gjennom landsmøtevedtakene sine, til å vedta en tilstrekkelig offensiv klimapolitikk. De kommer til å gå i valgkamp med å forsvare utdaterte, fastlåste standpunkter. Jeg håper velgerne ser det, og stemmer på mer progressive partier. Det er jo sånn at vi har mange partier som ønsker å ta miljø- og klimakrisa mer på alvor, enn det Høyre, Ap og FrP vil. Da kan man stemme på dem.
Truls Gulowsen er på ingen måte en nøytral person når det gjelder stortingsvalget. Han har stått på listene til MDG i Oslo, og har sittet i sentralstyret i to perioder. Han har trukket seg fra begge deler etter at han tiltrådte i lederstillingen i Naturvernforbundet.
– Det handler svært mye om klima om dagen, og i alle miljøorganisasjonene, virker det som. Får Naturvernforbundet tid til å drive klassisk naturvern?
– Klassisk naturvern er grunnlaget for Naturvernforbundets eksistens og opprettelse for over 100 år siden, og er fortsatt det som skaper mest engasjement i fylkeslag, lokallag og i den aktive medlemsmassen. Naturvernforbundet er jo basert på frivillig innsats over hele landet for å stoppe meningsløse veiprosjekter, naturødeleggende hyttebygging, oppdrettsanlegg på feil sted, hogst i verneverdig terreng, og nå mer og mer, bygging av vindkraftverk og vannkraftverk på en naturødeleggende måte.
Vind: – Innvordfjellet og Rásttigáisá må stanses
Dermed er vi i dette intervjuet inne på vindkraft, et tema man ikke går kjapt forbi i naturvernsammenheng i disse tider. Ikke noe annet tema i natur- og miljødebatten har på lignende måte tatt fyr i Norge på lang tid, hvis noengang. Truls Gulowsen er like opprørt som mange andre miljøvernere, over hva som har blitt gjort av naturinngrep de siste årene, knyttet til bygging av vindkraftverk. Men han mener også at det kunne ha gått mye bedre med vindkraften i Norge hvis det bare hadde begynt på en annen måte. Mer om det lenger ned i intervjuet.
«Det er ikke sånn vi venter det skal være i Norge. Vi bygger ikke motorveier før eksproprieringen er gjennomført»
To vindprosjekter som Naturvernforbundet konsentrerer seg mye om nå, er Innvordfjellet i Trøndelag og Rásttigáisá i Finnmark. Begge prosjektene er ekstremversjonen av naturødeleggede vindkraft, mener Truls Gulowsen.
– Innvordfjellet kommer ikke til bli bygd ut hvis ikke regjeringen og Tina Bru gir utsatt frist på konsesjonen. Nei til forlenget konsesjon vil føre til nei til utbygging, og den konsesjonen de har er basert på helt utdaterte utredninger og helt utdaterte planer, så det bør være en enkel sak for Tina Bru å si nei til. Det er en del av en Fosen-utbygging som allerede har okkupert nesten alle de kystnære fjelltoppene langs hele Fosen-landet, og da er det ingen grunn til å bygge ut Innvordfjellet som en av de siste toppene. Dette er inngrepsfri natur som ble omgjort til et område for vindkraftindustri. Det har aldri vært poenget med fornybar energi.
Rásttigáisá i Finnmark har ikke så kort frist før den er utdatert, og Gulowsen tror at det gjør den mer utfordrende å stanse. Men det mener han sterkt at den bør.
– Det sterke grunner til at regjeringen tar hensyn til samiske interesser der. Dette ligger langt utenfor det som NVE foreslo som nasjonal ramme for vindkraft. Da er det ganske merkelig at man skal gå videre med et sånt prosjekt, sett i lys av at den nasjonale ramma ble forkasta fordi den var for offensiv, sier han.
Ifølge Gulowsen har den norske modellen for vindkraftutbygging vært helt feil. Han mener det har vært alt for mye fokus på perfekte forhold for vind, og altfor lite fokus på naturinngrepene som det legges opp til for å få anleggene bygd. Nå har i hovedsak toget gått, for å sette opp flere vindkraftanlegg, mener han.
– Det kunne ha blitt annerledes
– Har vindkraftutbygging i Norge blitt unødig diskreditert?
– Ja, for de har gjort det så dårlig. Hadde man gjort det bedre i starten kunne det ha fungert. Sånn som det har blitt kommer det ikke til å kunne bygges ut noe særlig mer. Det er synd for klimaet.
Men Gulowsen holder døra litt på gløtt.
– Hvis dette skal fortsette på noen som helst måte må det være i allerede utbygd infrastruktur. Og da snakker vi ikke om en kraftlinje her og der, vi snakker om tunge inngrep, områder som allerede er påvirket. Vi har ikke urørt natur å avgi til å produsere kraft, det er massevis av områder i Norge som allerede er tungt påvirka. Hvis vindkraftindustrien klarer å finne grunnlag for å bygge noe der på en forsvarlig måte, så går det kanskje an. Men det å ta for seg – gratis – av naturen, det går ikke. Og det er ikke slik det har vært gjort i Sverige, Danmark eller Tyskland – der man har hatt vindkraftutbygging.
I en artikkel i Teknisk Ukeblad for kort tid siden ble ni ulike – og mye brukte – argumenter mot vindkraft gjennomgått. Blant annet ble arealbruken analysert, og fugledødproblematikken. Gulowsen fant analysene nyttige.
– Arealbeslaget er et stort og alvorlig inngrep, og de store arealinngrepene er det sterkeste argumentet mot dagens norske modell i vindkraftutbyggingen. Store skader på hubro, kongeørn og havørn har mer dramatikk over seg, og ja – det er sårbare bestander. Mens katter som dreper fugl er også et betydelig problem, de dreper millioner.
Om vindkraftdebatten generelt sier han:
– Det er viktig at man bruker argumenter som er gode og som er grundig sjekka, og ikke bare de som høres best ut. Dette er det en tendens til i vindkraftdebatten og også andre debatter, at man av og til plukker argumenter som høres bra ut, men som ikke nødvendigvis er så tunge.
Han vil likevel ikke bli med på at det bare er sure gamle menn i kommentarfeltene som er mot vindkraft.
– Det er kanskje litt flåsete å si, men jeg tror det er litt for mange kraftengasjerte eller klimaengasjerte mennesker i Oslo som tenker at det der er bare støy. Vindkraftmotstanden er bare støy. Men det er det ikke. Det er veldig gode grunner til motstanden. Miljøanalyser viser at mange av disse anleggene ikke burde ha vært bygd.
Eksempler han trekker fram er Stadtlandet og Øyfjellet.
– På Stadtlandet passerer hovedstrømmen av forskjellige fugletrekk fra Europa til Arktis. Hvitkinngås og mye annet. De går rett gjennom her. Men det står ikke i konsekvensutredningen. Hvorfor ikke? … Nei, fordi de gjorde miljøundersøkelsene i november, og da så de ikke fugl! Hvordan kan sånt skje? I konsesjonen for Øyfjellet står det at skal finne en avtale med reindriftsutøverne, men de har ikke landet noen avtale. Hvorfor bygger de den veien da? Jeg skjønner det ikke! Det er ikke sånn vi venter det skal være i Norge. Vi bygger ikke motorveier før eksproprieringen er gjennomført.
Selvkritisk blikk
– Organisasjonene Motvind Norge og La naturen leve kom raskt og sterkt i vindkraftsaken. Var Naturvernforbundet bakpå i dette spørsmålet, siden så mange miljøengasjerte mennesker valgte seg en ensaks-organisasjon?
– Godt spørsmål. Naturvernforbundet har de siste 10 årene vært ganske tydelige i formelle vedtak og ved deltakelse i regionale prosesser, mot naturødeleggende vindkraft, og vært vindkraftskeptiske. Naturvernforbundet har en solid historie på å fange opp og se de negative konsekvensene av norsk vindkraftutbygging. Og vi har protestert mot det. Samtidig har kanskje ikke de protestene vært høylytte nok. Balansen mellom – ja, vi trenger mer fornybare energi for å løse klimakrisa – og nei, det kan ikke gjøres på denne måten – har kanskje ikke vært tydelig nok, vedgår Gulowsen, som trekker inn sine personlige erfaringer med vindmøller.
«Vi har kanskje ikke sagt tydelig nok i fra»
– I tjue år har jeg sett på vindturbiner som et symbol på en god miljøvennlig løsning. Jeg har vært i både Tyskland, Sverige og Danmark og sett at de har fått det til. Vindmøllene har vært sterke symboler på at det går an å se for seg noe annet enn en fossil framtid. Jeg tror den generelt positive oppfatningen hos mange av oss som er opptatt av miljøvern, har fungert som et filter og en barriere mot å være tilstrekkelig oppmerksom på den naturødeleggelsen som den norske modellen av vindkraftutbygging har medført.
– Naturvernforbundet har vært med i mange av vindkraftsakene, de store problemanleggene, men kanskje ikke sagt tydelig nok i fra, medgir han igjen.
– Da konsesjonene gikk over til å bli anlegg skjedde det veldig fort. Men jeg håper jo at de som har engasjert seg i Motvind Norge og LNL, etterhvert finner veien tilbake til Naturvernforbundet. Selv om ensaks-organisering er viktig så er det de breie miljøorganisasjonene som har vist seg levedyktige over tid. Vi har mer enn nok antall miljøorganisasjoner i Norge, og det ville vært bra å samle de miljøengasjerte best mulig i et stort og sterkt fellesskap. Der er Naturvernforbundet spesielle, med demokratisk struktur – det er medlemmenes meninger som reflekteres i organisasjonens prioriteringer. Og jeg føler at vi har et veldig sterkt mandat på å styrke kampen mot naturødeleggende vindkraftutbygging, og mot andre naturødeleggelser, som for eksempel veibygging.
– ENØK – det store potensialet
En kjepphest for Truls Gulowsen er energisparing; han mener potensialet er veldig stort. På 70- og 80-tallet var ENØK, energiøkonomisering, det store buzzordet, men dette har forandret seg, i alle fall i mediebildet. Det har vært altfor lite fokus på energisparing, mener han.
– I alle IPCC-rapportene, nå i IEA-rapporten, og i de store miljøorganisasjonenes framtidsscenarier for vår klimaframtid, legges det opp til en enorm satsing på å utløse energisparepotensialet. Smarte byer, smarte hus, smart transport, smart industri – det er den virkelig store løsningen. Veldig mye av det store potensialet kan komme nesten gratis, eller til en lav kostnad. Den sparte energien er nesten helt konfliktfri, i forhold til utbygging av all annen kraft, som uansett vil ha miljøkonsekvenser. Men spart energi har nesten ingen miljøkonsekvenser. I noen tilfeller kreves det mer isolasjon, for eksempel.
Han minner om at Stortinget for ti år siden vedtok at Norge skal spare 10 TWH. Det gjør han opprørt å tenke på.
– Ingenting har skjedd! Ingenting av det definerte potensialet – som kanskje bare er en tredjedel eller en fjerdedel av det vi har – er utløst. Nå skal de sikkert vedta det på nytt, og igjen. Det står i Granavolderklæringen og masse steder. Ingenting har vært gjort.
Det statlige selskapet Enova skal være med å dytte i gang med grønne skiftet, med sine investeringstilskudd. Gulowsen er ikke like imponert av alt som Enova foretar seg.
– Enova er opprettet for å utløse energisparingspotensialet, og bruker de virkelig store milliardene på å bygge ut fornybar kraft, blant annet Hywind Tampen, som får over 2 milliarder i Enova-midler. Det er kanskje greit at de får noe statsstøtte, men at det skal gå på bekostning av etterisoleringen av bygg … det er et eller annet alvorlig galt.
Og hvorfor har energiøkonomisering kommet i bakleksa? Gulowsen har sin teori.
– Energisparing er lite sexy. Selv om det kan gi masse arbeidsplasser er det ganske mye svakere næringslivsorganisasjoner som står bak det, enn hva både oljebransjen og kraftbransjen har. Så det drukner. Det er en skandale i Norge, for vi er kanskje de største energisløserne i verden. Men det er jo en skandale over hele verden. Vi ser det samme veldig mange andre steder, selv om EU nå har veldig offensive energisparemålsettinger i sin Green New Deal pakke. Hvis ikke vi er med på det, kommer vi til å tape det markedet også.
Havvind: – Feilene må ikke gjentas
– Hvordan mener du havvind skal bygges ut for at det ikke skal bli miljøbelastende?
– Vi må ikke gjenta de feilene som vi har sett i vindkraftutbyggingen på land. Og feilene på land er at man kanskje har hatt for mye hastverk. Det har vært for mye politisk press for å bygge ut vindkraft, uten at man har tatt de nødvendige miljøhensynene. Man har vært for opptatt av at hvert enkelt anlegg skal være mest mulig lønnsomt, i stedet for å sørge for at de produserer miljøvennlig kraft på en miljøvennlig akseptabel måte. Det må være førende prinsipper for eventuell havvindutbygging også – at det må skje på havmiljøets premisser.
– Hva innebærer det?
– Det betyr hensyn til fugl, hensyn til gytefelt, og hensyn til alt annet liv i havet. Jeg tror det kan gå bra, men det krever god planlegging og et konsesjonssystem som stiller grundige krav til miljøkonsekvensutredninger. De må ha høy kvalitet. Og så må man ta hensyn til det man finner, man kan ikke bygge ut for enhver pris.
«Grasrota i naturvernforbundet er på de sakene som ingen andre tar i»
– Det er stadig noen som nevner at det er nok energi, og det er det jo bare hvis man aksepterer dagens forbruk av fossil kraft. For å redde klimaet MÅ vi fase ut den fossile energien – i Norge, og i resten av verden. Da må vi spare mye, men vi trenger også annen kraft enn det som i dag kommer fra det fossile. Noe av det fossile må erstattes – vi kan ikke spare bort alt. Vi må løse naturkrisa og klimakrisa sammen. Det er ikke sånn at vi bare kan håndtere den ene, eller bare ta det ene hensynet.
– Grasrota tar sakene som ikke kommer på dax18
Naturvernforbundets nye leder er opptatt av at det skal komme fram hvor mye medlemmene og bredden i arbeidet de gjør, betyr. Det er grasrotplanet i organisasjonen som gjør den store jobben, understreker Gulowsen. De 35 000 medlemmene er like viktige alle sammen: De passive – som det er flest av – sørger for legitimitet og for at økonomien går rundt. Mens noen tusen ildsjeler sørger for at saker blir håndtert, og noen av dem blir løftet opp og fram, forklarer han.
– I Naturvernforbundet jobber vi med mange type saker; som oppdrett, skog, veibygging, motorveibygging, Nasjonal transportplan – det er mer enn nok kamper å ta – og vinne. Tusenvis er på de sakene som ingen andre tar i. Små saker som aldri kommer på Dagsrevyen og dax18, men som Naturvernforbundets folk over hele landet kjemper med hver dag. Sørger for at ting blir påpekt, bemerker naturinngrep her, spiller inn der. Vi gir ansatte og politikere i kommuner og fylker enten kjeft eller støtte for å lande prosesser på naturens side.
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
Allerede abonnent? Tusen takk!
