Kan Danmark få sin grunnlovsfestede miljøparagraf? Her fra den digitale rettsbehandlingen av det norske klimasøksmålet. Fotomontasje: Naturpress.

149 land i verden, deriblant Norge, har en eller annen form for klima-, miljø-, eller naturhensyn nedfelt i sin forfatning, altså grunnloven. Danmark er et av landene som ikke har en slik «grønn grunnlov».

Klima og miljø gikk på et tap da Greenpeace og Natur og Ungdom brakte den norske stat til Høyesterett, med krav om at 23. konsesjonsrunde for oljeleting i Barentshavet måtte kjennes ugyldig. Men det var paragraf 118, den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven, som i det hele tatt gjorde det mulig å få saken prøvd juridisk. Her i Skandinavia har også Sverige sin miljøparagraf.

En rekke andre miljøsaker er ført i land over hele verden, i den øverste rettsinstansen. I Nederland har miljøinteresser vunnet to store seire i landets høyesterett, nylig skjedde det da Shell ble pålagt å kutte sine klimagassutslipp med 45 % innen 2030, målt mot 2019. Den nederlandske staten fikk en lignende dom mot seg i 2018.

Nå er debatten så smått i gang også i Danmark, om de ikke burde ha en grunnlovfestet miljøbeskyttelse på lik linje med land det er naturlig å sammenligne seg med.

I en podkast utgått fra det juridiske fakultetet ved Universitetet i København, blir temaet tatt opp. Adjunkt i forfatningsrett, Sune Klinge, stiller seg positiv til en dansk miljøparagraf.

«Bevisene skal være meget klare»

– Hvis det skrives inn i grunnloven at den danske befolkningen har rett til et sunt miljø, en bærekraftig natur og et trygt klima, vil det gi både stat og politikere et ansvar som trumfer et maktskifte i Folketinget, trender i tiden og folkeavstemminger. Et ansvar som de ikke senere vil kunne flykte fra, sier han i podkasten.

Danmarks Naturfredningsforening skriver om podkastdiskusjonen. Organisasjonen mener at rettsaker som vi har hatt i Norge og Nederland, også vil kunne komme på tale i Danmark, gitt at landet hadde hatt en «grønn grunnlov». Miljøsaker vil kunne prøves for Høyesterett, men «bevisene skal være meget klare», skriver foreningen på sine nettsider.

– Det vil nok være sjeldent at politiske beslutninger vil være så skadelige for natur, miljø og klima, at de vil være grunnlovsstridige. Men selv om den aktuelle saken ikke blir vunnet i retten, vil den grønne grunnloven bidra til at saken i det hele tatt blir debattert ut fra et menneskerettslig perspektiv, sier jurist Sune Klinge.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ:

- Annonse -
Vil du annonsere her?