I en ny rapport som er lagt fram denne uka går Amnesty International til knallharde angrep på verdens rike land, og de som støtter opp om fossilindustrien.
«Stop burning our rights» heter rapporten, og ifølge Amnesty gis det der et tydelig bilde av at verdens stater ikke beskytter sin befolkning mot de menneskerettskrenkelser som skjer på grunn av klimaendringene. De peker på at det internasjonale regelverket for menneskerettigheter kan bidra til at regjeringer og foretak stilles til ansvar.
– G7-landene og andre rike industrinasjoner har historisk sett sluppet ut mest karbondioksid, og bærer det tyngste ansvaret for den nåværende klimakrisen, sier Chiara Liguori, Amnesty International sin ekspert på menneskerettigheter og miljøpolicy.
– De har også mest ressurser til å takle krisen. Men hittil har deres strategier vært sørgelig utilstrekkelige, og deres støtte til andre land vært smålåtent, sier Liguori.
Norge blant de dårligste på F4B-listen
Norge, som et rikt og oljeproduserende land, ligger i skuddlinjen for Amnestys skarpe angrep. I en undersøkelse gjort av gruppen Finance for Biodiversity (F4B) ble det sett nærmere på hva verdens 20 største økonomier (pluss Norge og noen få andre land) har gjort for å hjelpe landene ut av den økonomiske krisen etter koronapandemien. Bare 12 prosent av pengene (130.000 milliarder kroner i 2020) gikk til å bedre klimaet. Norge havnet på 25 plass av 30 i denne sammenligningen, bare land som Russland, Saudi-Arabia og Tyrkia gjorde det verre enn Norge.
Krisepakken som den norske regjeringen opprettet for oljebransjen gav et likviditetsbidrag på 100 milliarder kroner i form av utsatt skatt.
Ber om forpliktelse fra landene på G7-møtet
G7-landene har toppmøte fra 11. til 13. juni. Amnesty påpeker i denne sammenhengen hvordan de rike landene fortsatt forfordeler kull-, olje-, og gassindustrien, og at de ikke har presentert troverdige planer for å nå nullutslipp innen 2050.
– Ved det kommende G7-møtet må statene uten vilkår forplikte seg til å fase ut alle fossile brensler så nært opptil 2030 som teknisk mulig. De må innføre tøffe regelverk som krever at selskaper går over til fornybar energi, og de må slutte å bruke våre skattemidler til å subsidiere den livsfarlige fossilindustrien, sier Chiara Liguori.
– Krenker rettighetene til milliarder av mennesker
– De vage og uforpliktende klimaplanene som de rikeste landene i verden har presentert resulterer i krenkelser av rettighetene til milliarder av mennesker. Dette handler ikke om administrative feilgrep, men om ødeleggende storskala angrep på menneskerettigheter, sier Johanna Westeson, fra Amnesty i Sverige.
Rapporten til Amnesty er en juridisk og etisk gjennomgang av hva stater og virksomheter må gjøre for å håndtere klimakrisen, hjelpe mennesker med tilpasningen, og sikre godtgjørelse for skade som allerede er oppstått, heter det i Amnestys egenomtale.
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
Allerede abonnent? Tusen takk!