Den årlige rapporten «Energy Transition Outlook» fra DNV er lansert. Der slås det fast at verden ligger bak Paris-ambisjonene, og at de ikke vil bli nådd heller.
Verdens globale CO2-utslipp vil reduseres med kun 9 % innen 2030, og i 2100 vil den globale oppvarmingen ha nådd 2,3 grader, viser prognosene i rapporten. Rapporten blir lansert i Oslo onsdag ettermiddag, og et fagpanel kommer til DNVs lokaler på Høvik og skal diskutere innholdet. Blant deltakerne er Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra regjeringen, Thina Saltvedt, Nordea og Auke Lont, Statnett. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide vil også delta digitalt, sammen med en rekke internasjonale representanter fra politikk og industri.
Remi Eriksen, konsernsjef og administrerende direktør i DNV, understreker at nå haster det med å ta fatt på neste bølge karbonkutt.
– Det inkluderer sektorer som tungtransport, shipping, tungindustri og luftfart. Etter hvert som andre utslippskilder blir elektrifiserte, vil utslippet fra disse sektorene utgjøre en stadig større andel av verdens klimautslipp. I disse sektorene kan elektrifisering kun spille en begrenset rolle, og det er her de vanskelige avgjørelsene må tas. Ekstraordinære tiltak må iverksettes, sier Eriksen.
Selskapets råd for å komme så nær utslippsmålene som mulig er i større grad å inkludere klimatiltak i de sektorene hvor reduksjon av utslipp er vanskelig. Dette innebærer økt bruk av hydrogen.
Halvparten av solgte biler i 2032 vil være elektriske
Rapporten, som publiseres for femte år på rad, gir en uavhengig prognose for utviklingen av verdens energisystemer frem mot 2050. Årets utgave viser at elektrifiseringen av verdens energimiks øker fra 19 prosent til 38 prosent frem mot 2050, hovedsakelig gjennom utbygging av mer sol- og vindkraft. Den viser også at 50 % av alle personbiler som selges i verden i 2032 vil være elektriske.
Prognosen viser likevel at 1,5 grader-målet fra Parisavtalen ikke nås, og det pekes på at dette i høy grad skyldes at en rekke sektorer vanskelig kan elektrifiseres.
«Disse sektorene står for en økende del av verdens totale utslipp, og krever nå økt oppmerksomhet for at vi skal klare å løse klimautfordringene», heter det i DNVs melding.
Videre skriver DNV:
«Verden trenger rask utvikling av hydrogenteknologi og -kapasitet, og markedet vokser ikke fort nok. Ifølge rapporten skalerer hydrogen virkelig først mot slutten av 2030-tallet, men vil likevel kun utgjøre 5 prosent av energimiksen innen 2050».
Manglende energieffektivisering
– Vi er nødt til å sette i gang tiltak for å øke bruken av hydrogen på samme måte som vi fikk fart på vindkraft, sol og batteriteknologi. Støtte og insentiver fra det offentlige er nødvendig for å få utviklingen i det tempoet verden trenger. Hydrogen representerer også en unik mulighet for Norge. Vi har allerede mye av det som kreves for å skape en voksende hydrogenindustri; en ledende olje- og gassindustri, grønn kraftproduksjon, godt utbygd infrastruktur, kompetanse og gjennomføringskraft, sier konsernsjef Remi Eriksen.
Årets rapport viser også at manglende energieffektivisering fortsatt er det største hinderet for å nå Paris-avtalen, tross hurtig elektrifisering av verden og at 69 prosent av all kraftproduksjon vil komme fra vind og sol innen 2050. Rapporten viser også at fossile energikilder fortsatt vil utgjøre 50 prosent av den globale energimiksen i 2050. Det legges til grunn at med halvert oljeetterspørsel og en reduksjon av kullforbruket ned til en tredjedel av dagens nivå, vil mye av den fossile energimiksen bestå av gass.
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
