Bakgrunnsfoto: Stortinget / Flickr / CC BY-NC-ND 2.0.

Denne uka har vi fått ny regjering med ny bemanning på alle poster. Nøkler er overlevert og nye statsråder møtes med enorme utfordringer og krav. Hva kan vi vente oss av Støre-regjeringen, med klimaet, naturen og globale perspektiver som øverste vurderingskriterier?

Det sies ofte at i Norge er olje- og energiministeren den viktigste miljøstatsråden. Det er det mye sannhet i. Etter et stortingsvalg som mange omtalte som et klimavalg, så har vi fått en regjering som møtes med en viss skepsis blant miljøorganisasjoner og organisasjoner med globalt perspektiv.

Oljeinvestor Ola Borten Moe (Sp) kunne selvfølgelig ikke få nøkler til Olje- og energidepartementet. Da ville han ha blitt møtt med habilitetsutfordringer ved alle avgjørelser. I stedet gikk denne ministerposten til Marte Mjøs Persen fra Arbeiderpartiet. Det er ingen grunn til å vente seg endringer i olje- og energipolitikken, heller ikke fra Persen, til det er Hurdalsplattformen for klar. Men Persen har vært styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland; vil hun vise fram naturengasjementet sitt, tro? 

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er at av den nye regjeringens sterkeste kort. Vi forventer at Barth Eide vil stille med erfaring og tyngde i internasjonale klimaforhandlinger. Han har trolig vært en kandidat til å bli utenriksminister, en statsrådspost han har hatt tidligere (2012-13). Vi setter vår lit til at Eide med sin erfaring og tyngde klarer å markere seg både nasjonalt og internasjonalt, i et departement som alltid er underfinansiert og ofte er dømt til å innta en underdanig rolle.

De fire siste årene har han vært Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, en rolle han har skjøttet med tyngde og innsikt, men ikke med radikalitet. Han har vært nokså alene i Ap om å heise miljøflagget, og noen forsiktige framstøt for å endre på sitt partis oljepolitikk har ikke ført fram. I 2019 tok han til orde for at leterefusjonsordningen ikke var garantert et evig liv. 

Barth Eide tar over etter Sveinung Rotevatn, som i sin tid erstattet Ola Elvestuen – begge dyktige og ganske populære fagstatsråder. Ingen av dem falt i unåde hos miljøorganisasjonene. Espen Barth Eide skal fort få kjenne presset fra utåmodige NGO´er, og presset i å lede det kanskje mest typiske “mellom barken og veden”-departementet. 

Han har god oversikt og innsikt på saksfeltet sitt, men hva vil han klare å få gjennomslag for i denne regjeringen? Klima og klimakrisen kan han mye om, men han skal også håndtere naturkrisen.- Annonse –

Ny landbruks- og matminister er Sandra Borch fra Senterpartiet. Hun har markert seg som en klar rovdyrmotstander over flere år. Naturvernere har grunn til å bekymre seg over Borchs inntreden, og i det hele tatt for Senterpartiets regjeringsmakt. Det er verdt notere seg at avtroppende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på vei ut døra slo fast at Hurdalsplattformen er ulovlig på punktet om ulveforvaltningen. Mat for Naturvernforbundet og WWF med en gang. Uansett er det et frampek på hvor veien går. Borch skal ikke forhåndsdømmes, men hennes inntreden gjør oss svært skeptiske på vegne av våre truede rovdyrarter, med tanke på hva hun har stått for tidligere.

Næringsministeren i Støre-regjeringen var en overraskelse. Jan Christian Vestre (Ap) gir inntrykk av å være en utradisjonell og nyskapende person med blikk for sirkulærøkonomi og bærekraft. Vi venter i spenning på hvordan han vil lede sitt departement. 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er også et nytt navn for mange. Han har vært en populær lokalpolitiker i Fredrikstad, den største byen i en region som venter utålmodig på ny jernbane. En av oppgavene hans blir å gi overgangen til en bærekraftig og fornybar samferdselssektor et kraftig dytt framover. Det er et svært viktig “miljødepartement” han skal lede.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim fra Senterpartiet tar over som utviklingsminister etter Dag Inge Ulstein (Krf). Hun overtar statsrådposten med et rekordhøyt bistandsbudsjett målt i antall kroner, selv om 1,01% av BNI ikke er en rekordhøy andel. 1%-målet er ihvertfall nådd med budsjettet levert fra Solberg-regjeringen.

Ulstein har hatt jobben før henne siden 2019, og har nytt høy tillit hos norske bistands- og utviklingsorganisasjoner. Tvinnereim har noe erfaring på fagfeltet; hun gjennomførte Utenriksdepartementets aspirantkurs, har jobbet ved WTO-seksjonen i UD og ved Norges ambassade i Mosambik. Deretter har hun jobbet innenriks, med samferdsel og ved kommunaldepartementet.

Koronapandemien er langt ifra over i et globalt perspektivt, og Tvinnereim representer det regjeringspartiet som har uttalt støtte til India og Sør-Afrikas forslag om å midlertidig oppheve patenter på vaksiner mens pandemien pågår. Hun får som statsråd et særskilt ansvar i pandemien siden Norge har ledende roller i vaksinesamarbeidet COVAX internasjonalt, og Norge leder TRIPS-rådet i WTO som behandler nettopp vaksinepatenter.

Flere departementer overlapper saksmessig; Det er ikke bare Klima- og miljødepartementet som har natur-, klima- og miljøansvar; Utenriksdepartmentet har et ansvar når det gjelder internasjonalt samarbeid på klimafeltet og for FNs bærekraftsmål. Skal vi nå våre klimakuttmål her hjemme må samferdselsministeren med. For å sikre bærekraftig vekst i alle deler av verden må utviklingsministeren inviteres til bordet.

Vi har forventninger til at Støre-regjeringen klarer å involvere de rette statsrådene til rett tid, og at dette laget klarer å samarbeide effektivt på tvers for å nå våre målsetninger om Parisavtalen, Kunmingavtalen og FNs bærekraftsmål.


- Annonse -
Vil du annonsere her?