(DEBATTINNLEGG) Det er flott at man vil verne regnskogen. Men visste du at de nordlige skogene, altså slike vi har i Norge, er så effektive til å fange CO2 at innholdet i atmosfæren går markert ned hver gang det er sommer her?
Dette kommer fram i den såkalte Keeling- kurven, som viser at konsentrasjonen går opp år for år, men varierer helt regelmessig med årstidene.
Årsaken til den årlige variasjonen er at det er mest skog på den nordlige halvkule. I tillegg er det slik at det meste av karbonet lagres i skogbunnen i nord, fordi vi har det kaldt. I tropene råtner dødt materiale så fort at all karbon lagres i trestammene. Der forsvinner alt karbon i blader og kvister på skogbunnen på noen måneder.
Norske skoger er derfor spesielt godt egnet til karbonfangst! Men da må man la skogen stå. Hogger man skogen slippes det ut enorme mengder CO2 fra skogbunnen, fordi den blir tørrere og varmere. Dessuten blir det meste av tømmeret brukt til papp og papir, som brennes opp på noen år. Hogst bygger opp en «karbongjeld» det tar 80 år å erstatte. Da hogges skogen på ny i Norge.
Vår mest effektive form for karbonfangst er derfor å la skogen stå 100 år lenger før vi hogger noe av den, og verner resten.
Men går den norske regjering inn for et så effektivt miljøtiltak i Norge? Nei, her verner vi nesten ingen skog. Bare noen få prosent som skogeierne selv ikke tjener noe på å hogge. Senterpartiet framstiller økt hogst som miljøtiltak.
Tenk om vi hadde brukt noen av milliardene på skogvern i Norge. Da ville vi hatt nesten gratis karbonfangst og fått økt biologisk mangfold på kjøpet.
Vi har en regjering som mener at effektive miljøtiltak skal skje alle andre steder enn i Norge.
Norge er Bakvendtland.
Magne Lindholm er skribent, journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet NRK, Gyldendal Norsk Forlag, og han er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Innlegget ble først publisert på hans Facebook-side, og er gjengitt på Naturpress med tillatelse.
