Jakt på arter i tilbakegang må opphøre, og vi må bruke kunnskapen vi har om norske og internasjonale fuglebestander til å få mer natur, ikke mindre.
At jakt forsterker naturkrisa, er helt uakseptabelt og svekker den allmenne aksepten for jakt.
BirdLife Norge følger utviklingen i norske fuglebestander tett, både gjennom egen overvåking og arbeid, og gjennom andres publikasjoner. Som forening legger vi stor vekt på at fuglebestandene skal forvaltes basert på relevant kunnskap. Forvaltningsverktøy som rødlista må brukes aktivt i forvaltningen, slik at ulike aktiviteter ikke forringer naturmangfoldet. Naturkrisa er forårsaket av et massivt naturtap verden over, også i Norge.
Jakt på arter i tilbakegang forsterker naturkrisa
Miljødirektoratets forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 har vært på høring denne høsten. Miljødirektoratet foreslo i sitt høringsnotat å oppheve jakt på ærfugl, heilo, svartand, rødvingetrost og gråtrost. Disse artene er alle i tilbakegang. Ærfugl og svartand har fått en forverret bevaringsstatus på rødlisten som Artsdatabanken presenterte 24. november i år, og er truede arter i kategorien sårbar (VU). Dette er en alvorlig status, og myndighetene må snu hver stein fremover for å bidra til å snu denne utviklingen. Heilo er en nykommer på rødlista, og plassert i kategorien nær truet (NT).
Betydningen av at all jakt på arter på rødlista stanses, kan ikke understrekes nok. Dette er bestander i tilbakegang eller arter med små bestander, og jakt vil være en medvirkende årsak til ytterligere tilbakegang. Vi er av den klare oppfatning at det hos trua fuglearter ikke finnes noe høstingsverdig overskudd som gir grunnlag for at det kan tillates jakt på dem.
Derfor ber vi også om at eggsankingen for måker opphører. Gråmåke er også en truet art (sårbar, VU) og det finnes ingen rasjonelle grunner til å opprettholde dette radikale bruddet med den generelle fredningen i fuglenes hekketid.
Til slutt vil vi understreke betydningen av at jakt på småfugler som gråtrost og rødvingetrost stanses. Jakter man på rødvingetrost i Norge risikerer man å skyte fugler fra den svenske bestanden, som er i tilbakegang. Bestandsreduksjonen har vært på 25 % de siste 15 årene. I store deler av Europa har arten lenge vært i tilbakegang, og den er rødlistet (nær truet) både på den europeiske og den globale rødlisten. For gråtrost er situasjonen mer kompleks, men bestanden i Sverige har falt med 17,5 % siden 2005. Ved å ta disse to artene ut av forskriften blir det slutt på å jakte «småfugler» i Norge, der forvekslingsrisikoen med fredede arter er betydelig.
Selv om vi mener at jakten på disse artene må avsluttes, så finnes det store viltressurser i Norge man kan høste bærekraftig, og bedre ivaretakelse av økosystemene fremover vil styrke grunnlaget for en slik høsting.
