Andreas Bjelland Eriksen.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil la kommunene styre naturforvaltningen. Foto: Faksimiler fra NRK / Zero, Wikimedia Commons / CC.
- Annonse -

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Før i tiden var navnet på jobben til Andreas Bjelland Eriksen miljøvernminister. Ordleddet “vern” er forlengst tatt ut, og av og til kan man tenke at det er like greit.

Som nå, etter at NRK, på forbilledlig vis har avdekket at naturtapet rundt om i Norge foregår i hurtig tempo. De av oss som følger litt ekstra med på hva som skjer med naturen vår er kanskje ikke så overrasket egentlig, men det er likevel sjokkerende å få det rett i ansiktet – nok en gang og på en så tydelig måte. Naturtapet skjer uten at myndighetene tilsynelatende hverken har evne eller vilje til å stanse den løpende katastrofen. 

Nyhetssaken om naturtapet, dokumentert av NRK.

For naturkrisen er like farlig som klimakrisen, og den krever resolutt handling.

Den jobben er det staten som må ta, for det er mer og mer tydelig at kommunene er langt unna å ta naturtapet på alvor. Kommune-Norge gjør en elendig jobb, rett og slett, når det gjelder å ta vare på naturmangfoldet. Ikke alle kommuner, men i sum er det slik. For slik må man tolke funnene i NRKs reportasje.

Bit for bit bygges Norges natur ned og fjernes, slik det har blitt gjort uavbrutt i mange, mange tiår. 

Det er derfor dypt nedslående å høre klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) når han kommenterer NRKs kartlegging av naturødeleggelsene. Det er passivt, det er unnvikende. Han vil ikke, som representant for staten, ta det nødvendige ansvaret for å redde situasjonen. På den ene skulderen hans sitter papegøyen Senterpartiet og skvatrer skamløst “lokalt sjølstyre, lokalt sjølstyre …”

Bjelland Eriksens medisin er å la kommunene fortsette vandringen mot stupet, i lokaldemokratiets navn. Selv vil han bare veilede.

På veien ned i naturenfoldet.

Kommunene har hatt muligheten til å vise seg tilliten verdig lenge nok. Men i stedet for å stanse naturnedbyggingen har de fortsatt med dispensasjoner og innstillingen av typen “litt til, bare litt til”. 

Nå er tilliten tapt. Da må staten inn, og det nødvendige politiske arbeidet for å få dette på plass juridisk sett, må startes nå.

Vi trenger en ny naturforvaltning.


- Annonse -