Etter en pause drar miljøorganisasjonen Fridays For Future i gang med fredagsstreiker igjen.
Lettelser i koronarestriksjoner og mindre pandemitrykk gjør det mulig å igjen arrangere fysiske demonstrasjoner.
Greta Thunberg grunnla skolestreikbevegelsen som har spredt seg over hele kloden. Selv om det ikke streikes i alle land har flere millioner unge deltatt i klimastreikene til Fridays for Future. Demonstrasjonene holdes for å presse fram en mer effektiv klimapolitikk, men også plastforbruk, matsvinn og andre miljøsaker har vært på agendaen til skolestreikerne.
I Norge ble den første store klimastreiken holdt 22. mars 2019.
Anklager kapitalismen
Fridays for Future har en venstreorientert profil. I sin definisjon på hva problemet er framheves det at klimakampen er en klassekamp.
«I årevis har den herskende klasse – som primært er selskaper og myndigheter fra det globale nord [ … ] – utøvd makt gjennom kolonialisme, kapitalisme, patriarkat, hvitt overherredømme og utbytting – slik at jorda og dets innbyggere nådeløst ødelegges», skriver organisasjonen på sin hjemmeside.
Mennesker og økosystemer i det globale sør ofres til fordel for «såkalt utvikling og evig økonomisk vekst», heter det videre.
Medisinen som foreskrives er dekolonialisering og klimareparasjon:
«De rikeste 1 % av kapitalistene må holdes ansvarlig for sine handlinger og bevisste ignoranse», skriver FFF.
Det er foreløpig uklart hvor mange streiker rundt om på kloden som er tilmeldt for 25. mars.
