Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Kai Myhre/Menon Economics / IF Skadeforsikring.
- Annonse -

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la torsdag fram Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning i Norge.

Rapporten inneholder sterk kritikk av myndighetene i Norge for ikke å ha gjort en god nok jobb med oversikter, kartlegging og klimatiltak for å møte morgendagens utfordringer knyttet til klimaendringer.

For i årene framover må Norge regne med å møte stadig mer plagsomme virkninger av at verden – og vi – har brent av for mye fossile energikilder som olje, kull og gass. Norge er en av verdens store olje- og gassprodusenter.

– Undersøkelsen vår viser at kritiske områder ikke er godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak. Dette er alvorlig. Det kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, uttaler riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i forbindelse med rapportlanseringen.

Riksrevisjonen slår fast at de norske myndighetene ikke har god nok oversikt hvor det kan bli mer flom og skred i årene framover.

– Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.

Tidligere oljelobbyist

Det kan sees som et paradoks at det er nettopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som legger fram en slik rapport, der alvorlige framtidige problemer knyttet til bruken av fossile brensler tydeliggjøres. I sin forrige jobb som administrerende direktør for interesse- og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, hadde Schjøtt-Pedersen oppgaven med å forsvare og promotere norsk olje- og gassproduksjon.

- Annonse -

Han har opp gjennom årene mange ganger blitt kraftig kritisert av norske miljøorganisasjoner for sin retorikk rundt norsk fossilproduksjon. I 2015 uttalte han:

«Vi kan se tilbake på 50 fantastiske år og vi skal peke ut veien for 50 nye fantastiske år», om oljebransjen.

«Så tror de fleste av oss at solenergi og vindenergi vil kunne få en langt større plass i framtida. Men likevel vil det bare dekke en brøkdel av den energien som verden vil trenge», er et annet sitat fra samme år.

Det internasjonale energibyrået IEA konstaterte i juni 2021 at ingen nye oljefelter trengs hvis oppvarmingen av kloden skal holdes under 1,5 grader. Oljebehovet forsvinner også hvis verden skal nå målet om såkalt netto nullutslipp innen 2050, stod det i IEAs rapport.

Både stat og kommune henger etter

Ifølge Riksrevisjonen ligger i dag rundt 191 000 bygninger i Norge innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig, fremholdes det. I noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100, mener Riksrevisjonen.

Bare 38 prosent av norske kommuner har undersøkt hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner. Dermed er det mange kommuner som ikke vet hvilke bygninger som må sikres, eller hvor trygge områder de planlegger å bygge ut på, er i fremtiden.

Riksrevisjonen peker på at heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt. NVE har det nasjonale ansvaret for flom og skred. Det innebærer blant annet å utarbeide kart som viser fareområder. Undersøkelsen viser at de fleste av disse kartene bare er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

– Mye som mangler

NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

Olje- og energidepartementet mener det eksisterende lovverket er så tydelig som det kan være, men at det er behov for bedre veiledning. Departementet sier at de også vil ta stilling til om det likevel skal gjøres endringer i ansvarsdelingen når utvalget som har gransket kvikkleireraset på Gjerdrum, etter planen har ferdigstilt sitt arbeid i april.

– Denne usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan i arbeidet med klimatilpasning lokalt.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.


- Annonse -