IPCCs siste klimarapport kom denne uka og landet i et nyhetsbilde som naturlig nok domineres av krigen i Ukraina.
Rapporten får likevel oppmerksomhet, fordi den nok en gang gir oss klar beskjed om at tidsvinduet for å gjennomføre tiltak mot klimaendringer er ytterligere innsnevret. Vi har forferdelig dårlig tid, er den korte versjonen.
Men det finnes løsninger.
For tredje delrapport av FN klimapanels sjette hovedrapport handler om utslippsutviklingen og løsninger for å begrense utslipp av klimagasser. I 2019 var utslippene 54 prosent høyere enn i 1990, men utslippsøkningen er i ferd med å endre kurven sin noe, den er ikke like bratt som før. Verden har så langt sluppet ut omtrent 80 prosent av mengden CO2 som kan slippes ut hvis vi skal ha 50 prosent sannsynlighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, konkluderer IPCC.
Løsningene som det pekes på i rapporten ligger på et sølvfat, men det er spiseplikt, ble det treffende sagt under lanseringen av rapporten i Oslo mandag. Man kan ikke unnlate å gjøre noe.
Det unnlates ikke å gjøre noe i Norge, men foreløpig skjer det altfor lite, altfor sakte, om vi skal nå klimamålene her hjemme, noe heller ikke klima- og miljøminister Espen Barth Eide motsier.
Miljøstiftelsen ZERO har tatt for seg rapporten og lagt fram en smørbrødliste på hva som kan gjøres i Norge, sektor for sektor. Gjennomføres alle disse tiltakene klarer Norge utslippsreduksjonene sine innen 2030. Da når vi klimamålet vårt, rett og slett. Denne virkemiddelpakken ble gitt til Barth Eide under Årets klimatale som ble holdt onsdag. Tiltakene koster masse penger, men som lederen i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland understreker – det grønne skiftet koster, alternativet er dyrere. I Norge har vi allerede teknologien og kunnskapsgrunnlaget som trengs for en kraftfull klimapolitikk, slår hun fast.
IPCC-rapport, Årets klimatale og Broen til framtiden. Uke 14 står i klimaets tegn
Kanskje får vi noen svar når regjeringen om kort tid legger fram energimeldingen sin. Det var i alle fall det Barth Eide lovte på mandag. Den som tror meldingen innevarsler et skifte i norsk oljepolitikk vil imidlertid ganske sikkert bli skuffet.
Uke 14 i 2022 ble begivenhetsrik, sett med miljøbriller. Extinction Rebellion har for andre uke på rad aksjonert mot Sjursøya-terminalen i Oslo. Etter lansering av IPCC-rapport og Årets klimatale avsluttes uka med konferansen Broen til framtiden fredag. Den kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt.
Konferansen er en allianse mellom miljøbevegelse, fagbevegelse og kirka, og bygger på et felles krav om investeringer i klimajobber. I år er det niende gang konferansen holdes, og første gang etter pandemipausen. Den er viktig fordi blikket rettes mot et klimaomstilt samfunn sett fra tre ulike sektorer, og sammen utgjør de en stor kraft.
Med hele denne vinterens hendelser som bakgrunn blir det mer interessant enn noen gang å følge Broen til framtiden og høre idéene, visjonene og konkrete handlingsforslag. Konferansen trengs som en katalysator og inspirasjonskilde for å bringe oss fram til et nullutslippssamfunn. Politikerne bør lytte til hva som kommer fra Folkets Hus i Oslo denne fredagen i april.
Kanskje legges det fram flere løsninger på sølvfatet.
