Varme somre med flere hetebølger og lange perioder med tørke, kan gi flere skogbranner også i Norge, varsler CICERO-forskere.
I et fireårig forskningsprosjekt kalt ACRoBEAR granskes skogbranner – risiko og konsekvenser – i områdene Finland, Sverige, Norge, Sibir, Alaska og sentrale Canada. Områdene er valgt fordi de ligger i samme breddegradsbånd og har samme type skog. Forskerne ser på hvilke værforhold områdene har til felles i dag og om brannvær vil utvikle seg forskjellige med økende grad av global oppvarming.
Forskningsarbeidet har kommet i et høyaktuelt lys i år – tørkesommeren i sørlige deler av Europa har ført til skogbranner i flere land. Det har også rammet så langt nord som Storbritannia, som midt i juli opplevde 50 gress- og skogbranner i løpet av kun to døgn.
Det er bare fire år siden Skandinavia opplevde en lang tørkesommer, i 2018.
Klimaendringer leder til skogbranner
Skogbrannforskningen utføres av et tverrfaglig team bestående av eksperter fra Norge, Storbritannia, Sverige, Finland, Russland, Frankrike og USA.
Marianne Tronstad Lund leder det norske bidraget til prosjektet ACRoBEAR.
– Vi ser på koblinger mellom klimaendringer, skogbranner og helseeffekter. Klimaendringer påvirker værforholdene som gir høy risiko for at skogbrann oppstår. Branner fører til forhøyede nivåer av partikler og ozon i atmosfæren, og skadelige nivåer av luftforurensning blir ofte registrert mange steder i nærheten av en større skogbrann, sier hun, og legger til at det er områder med boreal skog (skog med stor andel bartrær, som det vi har i Norge) de studerer, sier Tronstad Lund i innlegget på CICEROs nettsider.
Lynnedslag
Ifølge CICERO er det mest lynnedslag som antenner branner langt nord, men også gnister fra togskinner og uforsiktig bruk av ild spiller inn. Kortere snøsesong kan forlenge perioden der skogbranner kan oppstå.
– I høye nordlige områder, inkludert Arktis, starter majoriteten av brannene med lynnedslag. Flere studier peker også mot en økning i antall lynnedslag fremover, sannsynligvis i sammenheng med økt global oppvarming. Sammen med endringer i det vi kaller brannvær (høye temperaturer, lite fuktighet og mye vind), kan det bidra til større brannrisiko og flere skogbranner, også her i nord, sier Tronstad Lund,
Skogbranner i seg selv er ikke nødvendigvis negative for selve skogen, understreker hun, og viser til at det er en viktig del av en skogsnaturlig syklus, som rydder plass til nye arter, både planter og dyr.
