Det er blant aktivister, urfolk, småbønder og i lokalsamfunn med afrobefolkning de fleste drapene skjer.
2022 ble nok et år med drap og vold mot miljøvernere verden over. Organisasjonen Global Witness har siden 2012 fulgt med på overgrepene og mordene på denne gruppen, og for 2022 har de registrert 177 drap, begått i 18 land. Dette er en nedgang fra året før da 200 mennesker ble registrert drept.
I Colombia ble det drept 60 mennesker i fjor, nesten en dobling fra 2021.
– Det er virkelig en skammelig statistikk for landet, uttalte landets miljøminister Susana Muhamad i en videokonferanse nylig, ifølge Reuters.
Global Witness har i sin rapport lagt ut grafisk materiale der navnene på de drepte er listet opp, land for land.
Venter seg mer press på miljø og mennesker
Den samlede nedgangen i drap betyr likevel ikke at situasjonen har bedret seg vesentlig, skriver Global Witness, som viser til at mørketallene kan være betydelige.
De tror heller ikke at trenden framover vil være god. Global Witness mener at forverringen av klimakrisen og stadig økende etterspørsel etter brensel, mineraler og landbruksarealer, vil øke pressen på miljøet i tiden som kommer, og dermed også på de som risikerer livet for å forsvare det.
Det er ikke bare voldelige angrep som rettes mot miljøaktivister. Kriminalisering, mobbing og digitale angrep blir også brukt for å stilne røstene deres, påpeker Global Witness.
Colombia var ekstra farlig i 2022
Siden organisasjonen startet dette arbeidet med å kartlegge drap på miljøaktivister, har 1.910 drap blitt registrert. Latin-Amerika er den desidert farligste verdensdelen.
I 2022 skjedde drapene i 18 land, hvorav 11 av disse var i Latin-Amerika. Aller verst var det i Colombia. Her ble 60 mennesker drept, noe som er nesten en dobling fra 2021, da 33 ble drept.
– Vi ærer arbeidet til de som har mistet livet, og vi dedikerer rapporten vår til dem, deres familier og lokalsamfunnene deres, uttaler Shruti Suresh, en av lederne i Global Witness.
– Vi skal fortsette arbeidet med å forsterke røstene til miljøvernerne – de er vitale i arbeidet med å håndtere klimaendringene og beskytte miljøet fra utnyttelse, sier Suresh.
Også i Brasil var det en økning i drap. Her ble 34 drept i fjor mot 26 året før. Nok en gang pekes det på virkningen av fiendtligheten fra Bolsonaro-regjeringen, som åpnet opp og la til rette for ulovlig avskoging i Amazonas.
125 av 177 drap skjedde i de tre landene Colombia, Brasil og Mexico.
Tegn til optimisme
Selv om Colombia opplevde en tragisk økning av drap i 2022, er dette også et land hvor det er en lysning å spore, mener Global Witness.
Den forrige presidenten i landet, Iván Duque, var kritisert for ikke å gjøre noe med situasjonen for miljøaktivister. Duque ble avløst av Gustavo Petro i august i fjor, og sammen med han den første afro-colombianske visepresidenten i landets historie, Francia Márquez.
Petro og Márquez har signalisert en agenda for å forsvare miljøaktivister, og motvirke angrepene mot dem.
Colombia ratifiserte i oktober i fjor den såkalte Escazú-avtalen, som skal være den første regionale miljøavtalen for Latin-Amerika og Karibia, og samtidig den første i verden som inneholder spesielle klausuler for forsvarere av miljø og menneskerettigheter.
