Seniorforsker Terje van der Meeren fra Havforskningsinstituttet vitnet i Oslo tingrett i går.
Han fortalte om hvor lang tid det kan ta før det naturlige økosystemet er tilbake i en fjord etter at deponeringen av gruveavfall er avsluttet.
– Et stort sjødeponi vil bokstavelig talt ta bunnen ut av fjordøkosystemet. Ny etablering av «naturlig» marint liv (i betydningen «upåvirket av gruveavfallet») etter avslutning av deponeringen vil ta svært lang tid, sa van der Meeren i retten, ifølge en melding fra Naturvernforbundet.
10 cm nytt bunnsediment først i år 2450?
van der Meeren ledet arbeidet til Havforskningsinstituttet (HI) med høringsuttalelse til søknaden om driftstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Konklusjonen i dokumentet fra 2019 var at at kunnskapsgrunnlaget som er lagt ved driftstillatelsen for utvinning hadde klare faglige mangler. Deponering av gruveavgang i Førdefjorden representerer ikke en bærekraftig bruk av fjorden, var slutningen.
– Dette bygger på en samlet vurdering av de forventede effektene på økosystemet, uttalte Terje van der Meeren den gangen.
Han viste i tingretten torsdag denne uka til en studie fra 2004 fra Norwegian Journal of Geology (Postglacial mass movements and their causes in fjords and lakes in western Norway). Forskerne tok kjerneprøver i bunnsedimentet og fant en forstyrrelse som hadde foregått for rundt 2000 år siden. Den lå en halv meter ned i bunnen. Det betyr at det har tatt litt mer enn 2000 år å etablere en halv meter med naturlig sediment, skriver Naturvernforbundet.
– Ut fra denne hastigheten vil 10 centimeter med nytt sediment ta cirka 430 år, forklarte van der Meeren i retten.
– Gruveavfall kan spres via undersjøiske ras
Terje van der Meeren forklarte også hvordan ras i undersjøiske hauger med gruveavfall vil spre partikler som kan skade livet i Førdefjorden langt fra det planlagte deponiet til Nordic Mining.
– Turbiditetsstrømmer og ras i retning av terskelen ved Hegreneset, cirka fire kilometer fra sjødeponiet, er rimelig sannsynlig, sa van der Meeren.
Ras i sjødeponier er observert i Ranfjorden og Bøkfjorden, ifølge van der Meeren. I Bøkfjorden har Havforskningsinstituttet funnet spredning av finmalte partikler opptil 2,8 kilometer fra utslippet. I Ranfjorden har slike partikler spredd seg enda lenger. Der har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) påvist stor grad av forstyrrelse av bunnfaunaen hele 19 kilometer fra Rana Grubers sjødeponi, og NIVA knytter disse funnene til sjødeponiet og de økte utslippene, ifølge vitneforklaringen til van der Meeren.
– Dette viser at gruvedumpingen vil skade Førdefjorden, som er en av de reneste og mest artsrike fjordene vi har. Vi håper at vi vinner denne saken, slik at vi kan stanse ødeleggelsen av enda en fjord, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
I pressemeldingen refererer Naturvernforbundet til havforskning som viser at mineralpartikler fra gruveutslippene kan feste seg på torske- og hyseegg og gjøre dem tyngre, slik at de synker, noe som kan føre til at færre overlever. Også hoppekreps og andre plankton vil spise mineralpartikler. Dette er den viktigste føden til yngel og fisk.
«Hva følgene blir er vanskelig å si sikkert, men havforskerne er bekymret. Den negative effekten på bunndyrene kan bli omfattende, også utenfor sjødeponiet», skriver Naturvernforbundet.
