Foto: Skjermdumper fra Dagbladet, Document, Cicero og Forskning.
- Annonse -

John Kristoffer Dagsvik og Sigmund Hov Moen publiserte mandag denne uka en artikkel på nettsidene til SSB hvor hevdes det at det er for tidlig å slå fast noe om hvor stor grad CO2 påvirker jordas klima.

Artikkelforfatterne trekker også FNs klimapanels modeller i tvil.

– Det har undret meg at en sjelden hører nyanser fra ledende klimaforskere, som typisk hevder at klimamodellene og klimaforskingen har etablert utover enhver rimelig tvil at temperaturøkningen i seinere tid skyldes menneskeskapt utslipp av klimagasser, har den ene av forfatterne, seniorforsker John Kristoffer Dagsvik i SSB uttalt til Dagbladet, som var det første mediet som omtalte saken.

Artikkelen heter «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?».

Dagsvik og Moen mener at klimaforskningens startpunkt, om lag 1850, sammenfaller med en naturlig temperaturøkning etter den såkalte lille istid.

Det er dermed så kraftige naturlige variabler for at det skal bli varmere, at det ikke er mulig å påvise med statistisk signifikans at økningen i temperatur man har sett skyldes menneskelige CO₂-utslipp, hevder forskerne ifølge Dagbladet.

- Annonse -

Dessuten er 30-årssyklusene som FNs klimapanel bruker for å påvise klimaendringer, altfor korte, blir det hevdet.

Cicero avviser analysen

Cicero Senter for klimaforskning imøtegår påstandene fra Dagsvik og Hov Moen.

SSB-forfatterne har ikke faglig grunnlag for egen konklusjon, skriver Bjørn Hallvard Samset og Christian Bjørnæs i en artikkel, og omtaler videre analysen blant annet slik:

«Benytter ikke de store, veldokumenterte temperaturseriene fra byråer som NASA, den britiske værtjenesten og andre. Isteden har forfatterne laget de sin egen temperaturserie, uten å gjøre noen som helst form for validering og testing. I SSBs notat gjør forfatterne ingen faglig vurdering av hvorfor de etablerte temperaturseriene ikke benyttes i deres studie. Ei heller sammenlikner de egen temperaturserie med de veletablerte seriene.

Benytter og vurderer heller ikke resultater fra de avanserte klimamodellene de ønsker å kritisere, selv om disse resultatene er fritt og lett tilgjengelige for alle. Isteden har de laget en egen, veldig enkel statistisk modell der de legger inn sine egne relasjoner og tall, uten å gjøre noen faglig validering av hvorvidt denne modellen inneholder de riktige elementene.»

«Spørsmål om hvorfor SSB offentliggjør interne arbeider med oppsiktsvekkende konklusjoner fra upublisert forskning på tvers av etablert forskning og langt utenfor eget fagområde, uten at kommentarer innhentes fra fagekspertisen, må rettes til SSB», skriver Samset og Bjørnæs avslutningsvis.

Hylles av Kent Andersen

SSB-forskerne får derimot fullt bifall av Kent Andersen, forfatter av boka «Klima Antiklimaks», og skribent på Document.no.

I omtalen av Andersens bok heter det på Ark Bokhandel: «Det finnes ingen klimakrise, fastslår Kent Andersen, og de uunngåelig forgjeves forsøkene på å hanskes med den innbilte krisen, baner veien for en kolossal svindeløkonomi som beriker en mektig klimalobby på vanlige borgeres bekostning.»

Andersen har gjennom mange år argumentert mot etablert klimaforskning.

I en episode av Documents videoblogg «Dagsorden» blir SSB-artikkelen denne uka omtalt av Kent Andersen og hans kollega. Begge virker himmelfalne over artikkelen.

– Så utrolig at jeg nesten ikke trodde på det, innleder Andersen med på videoen, som også ligger på YouTube.

Andersen har skrevet en artikkel på Document om samme sak:

«Til alles overraskelse publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag en artikkel som undergraver den vedtatte sannheten om at menneskelige CO2-utslipp styrer dagens klima­endringer

og

… dette slår beina under de mangelfulle matematiske modellene og prognosene som ligger til grunn for alt av kostbar klima­politikk og klimamål i Norge og EU, og som det angivelig er umoralsk å tvile på.»

– Rett til å ytre seg

Journalist i Forskning.no, Nina Kristiansen, mener at både SSB og kritikerne takler saken dårlig. Blant annet finner Kristiansen det rart at Cicero stiller spørsmål om hvorfor arbeidsnotatet ble publisert når det inneholder «så oppsiktsvekkende konklusjoner på tvers av etablert forskning».

Hun mener akademisk frihet handler om at forskere har frihet og rett til å forske på ethvert tema og område med de dataene og den metoden de ønsker å bruke:

«De har også akademisk ytringsfrihet til å legge fram hypoteser, teorier og resultater i full offentlighet. På mange fagfelt skjer det også før publisering i et vitenskapelig tidsskrift, slik SSB gjør det med sine discussion papers. 

At konklusjonene er kontroversielle, skal ikke påvirke de to forskernes rett til å ytre seg. 

Når det er sagt, så kan man også lure på SSBs rolle i det hele», skriver Kristiansen. 


- Annonse -
Vil du annonsere her?