Fosen-aksjonistene som torsdag blokkerer inngangene til Statkraft på Lysaker, er krystallklare på hva som skal gjøres. Vindturbinene på Fosen skal tas ned.
Vindturbinene på Fosen-halvøya skulle aldri vært satt opp, vet vi i dag. Trass i mange år med protester og innsigelser fra reindriftsnæringen kom konsesjonen til slutt fra myndighetene. Tiltakshaverne brød seg ikke med å vente på at konsesjonen var på plass heller, de brukte en forhåndstillatelse til å starte byggingen. Alt var tilsynelatende lovlig, inntil Høyesterett fikk sett på saken.
Artikkelen fortsetter under bildet
Men da Høyesterett for to år siden slo fast at byggingen innebar en menneskerettskrenkelse, og krenkelse av urfolks rettigheter, var anlegget ferdig og allerede satt i drift.
En skandale av dimensjoner var et faktum.
De som aksjonerer for å få rive anlegget må i dag blant annet forsvare kravet sitt mot påstander om urimelighet. Dette fordi storsamfunnet påføres store ekstrakostnader ved riving, og i tillegg taper mye fornybar kraftproduksjon.
Men aksjonistene fra reindriftsnæringen og fra Natur og Ungdom har valgt en «first things first» tilnærming. Vindturbinene er ulovlig satt opp – derfor må de rives. Klimafaktoren i saken omtales slik i dagens pressemelding:
«En løsning i Fosensaken er kritisk for å kunne komme videre med annen utbygging av fornybar energi i Norge på den riktige måten, (journalistens utheving) som vi sårt trenger for å løse klimakrisen.»
Artikkelen fortsetter under bildet
– Gjennombrudd først når vi aksjonerte i vinter
Det har pågått mekling mellom staten og reindriftssamene i flere måneder. Meklingen er taushetsbelagt, og få kjenner til hva status er.
Men hvorfor kunne ikke aksjonistene ha ventet til meklingen var ferdig før enda en aksjon ble satt i gang?
Aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen svarer Naturpress:
– Fordi det har gått to år med rettighetsbrudd, og det er altfor lang tid. Vi kan ikke bare å sitte og se på at dette rettighetsbruddet fortsetter. Og vi ser jo at det største gjennombruddet som har kommet i denne saken i de siste ti årene er som en direkte konsekvens av våre aksjoner tidligere i vinter.
Hætta Isaksen påpeker at det var først da regjeringen anerkjente at det pågår et rettighetsbrudd i det hele tatt.
Kritisk til Aaslands uttalelser
– Det er først da at man gå inn i samtaler som for eksempel mekling, for først da er man enig om problemene. Men så har det gått åtte måneder og ingen framgang, og da ser vi oss nødt til legge på press igjen.
– Har dere tillit til at myndighetene vil komme dere i møte med løsninger som dere kan godta?
– Det er ikke tillitvekkende at det måtte så store aksjoner til sist gang, før de beklagde rettighetsbruddet overfor reindriftssamene. Det er nå én ting, men så er det heller ikke tillitvekkende at olje- og energiminister Terje Aasland – som jo ikke er forhandlingspart i meklingene – uttaler seg om mulige utfall, eller forskutterer på hva som skal eller ikke skal komme ut av den meklingen, ved å avskrive riving av vindturbinene.
Selv skriver Terje Aasland at han ikke vil forskuttere utfallet i saken. Men så sier han noe om det likevel.
– Men riving av samtlige vindturbiner på Fosen nå, slik demonstrantene krever, er imidlertid ikke aktuelt. Dette er heller ikke et sannsynlig utfall verken av en vedtaksprosess eller en meklingsprosess, skriver Aasland ifølge E24.
– Riving vårt hovedkrav
Det rokker ikke ved innstillingen til Hætta Isaksen og de andre aksjonistene.
– Dere må ha riving, uansett?
– Riving er vårt hovedkrav og det er i samsvar med det vi tolker som reindriftas høyeste ønske – at vindturbinene rives, svarer Ella Marie Hætta Isaksen.
