Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til kf@naturpress.no.
(KOMMENTAR)
Takket være snarrådige vakter kunne nordmannen Torleif Syrstad gå inn til seier i det 100. Vasaloppet. Jeg tviler på at han har mye til overs for denne aksjonsformen. Kanskje ble han motstander?
Potensialet til å få tilhengere i klimakampen bør være stor blant vinteridrettsutøvere. Utsiktene for framtidige vinter-OL er svært dyster fordi snøen er i ferd med å bli borte.
Trøbbel for vinter-OL
Klimaforskning som selv IOC lener seg på gjorde at de utsatte valget av vinter-OL i 2030 og 2034. Nesten ingen av de tidligere vinter-OL-arrangørene kan i framtiden arrangere lekene på nytt uten produksjon av kunstig snø, ifølge denne forskningen.
Produksjon av snø er i seg selv lite klimavennlig.
Paradoksalt nok har disse framtidsutsiktene åpnet opp for stater som Saudi-Arabia til å arrangere snø- og iskonkurranser fordi de er villig til å pøse inn penger, blant annet i snøproduksjon i områder der det ellers ikke snør.
Det har ført til at Saudi-Arabia er tildelt De asiatiske vinterlekene i 2029 og til at de sikter mot vinter-OL i 2038 eller 2042.
Det blir spennende å se om klimaaktivistene som hopper inn i skiløypa i Mora, Lillehammer eller Trondheim er like tøffe når skiløypene legges til Midtøsten.
Idretten mål eller arena?
Enkelte idrettsutøvere har uttrykt sin bekymring for klimaet, men potensialet for flere utøvere som kan delta i klimakampen er stort.
Klimaaktivister som hopper inn for å sabotere løpere som går konkurranser kommer garantert til å svekke dette potensialet, og heller bare skape sinne og frustrasjon.
Men så er kanskje ikke idretten i seg selv en målgruppe, men kun et middel til å oppnå oppmerksomhet? Også der bommer aktivistene.
For det første fordi de fleste som ser på idrettsarrangementer på TV også blir provosert når spenningen ødelegges av aktivister i skisporet.
Men kanskje mest av alt fordi mange av idrettsutøverne kanskje kunne vært med på aksjoner som setter et søkelys på klimaspørsmål – både i og utenfor idretten.
For uansett hvordan du vrir og vender på det så står idretten i dag for svært lite utslipp selv, men blir ekstremt påvirket av den forurensingen som skjer.
På Play the Game-konferansen i Trondheim i begynnelsen av februar 2024 ga professor Roger Pielke jr. ved Boulder, Colorado noen tall på idrettens CO2-utslipp.
Ni sekunder med utslipp
Tallene viste at alt CO2-utslippet til Premier League i én sesong tilsvarer det samme som ni – 9! – sekunder med kinesiske CO2-utslipp.
Han fortalte også at de totale utslippene til alle sommer- og vinterlekene mellom 2010 og 2018 tilsvarte utslippet til én kinesisk by en million innbyggere. Kina har 114 byer med over en million innbyggere.
Disse tallene ble ikke presentert for å fri idretten fra klimaansvar, men for å synliggjøre idrettens klimaavtrykk og gi en pekepinn på hva idretten kan og ikke kan gjøre.
Pielke mente at idrettsutøvere som faktisk påvirkes av klimaendringer ved at snøen blir borte kan bli gode talspersoner for en ny klimapolitikk utenfor idretten.
Men hvis du ødelegger for dem når de går på ski, kan det heller hende at du skaper fiender i idrettsmiljøet.
Og dette er ekstra uheldig når du vet at krefter som Saudi-Arabia og andre ønsker å etablere arrangementer i deler av verden som fra før ikke er kjent for å arrangere vinteridretter eller nye aktører etablerer nye konsepter som øker antall konkurranser og reisedøgn for både utøvere og tilskuere.
Det fører til at vinteridrettsarrangementer forurenser mer.
På dette området kan faktisk utøverne direkte påvirke utviklingen.
Da er det dumt å ha brukt dem som virkemiddel i en kamp som de i utgangspunktet ikke har noe forhold til.
Langt mellom ord og handling
For det finnes forskning som viser at idretten forurenser mer og mer, selv om hvert nytt arrangement sier at de kommer til å bli det mest klima- og miljøvennlige arrangementet i historien (sånn som ski-VM i Trondheim i 2025).
Det fikk vi også tall på på Play the Games-konferansen i Trondheim.
1. amanuensis Sven Daniel Wolfe ved ETH i Sveits viste at klimaavtrykket til sommer- og vinter-OL blir stadig større til tross for at praten om bærekraft og klimavennlighet blir stadig mer omfattende.
Ord og handling henger med andre ord ikke sammen i idretten på dette området.
Det betyr paradoksalt nok at idretten på den ene siden tror eller fremhever at de er mer bærekraftig enn de faktisk er og på den andre siden kan vedta tiltak som ikke har noen effekt, fordi de ikke vet hvor mye de faktisk slipper ut av klimagasser og annen forurensning.
Klimaaktivisme i idretten er med andre ord naiv og lite tilpasset idretten. Det skader klimakampen og det kan skygge for de tiltakene som idretten kan og bør ta og som faktisk nytter.
I den sammenheng er det svært dumt å ødelegge for utøvere som faktisk kan bidra på klimaområdet – både på og utenfor idretten.
Denne kommentaren ble først publisert på Idrettspolitikk.no.
